Cover image of Museum - et program om norsk historie
(6)
History

Museum - et program om norsk historie

Updated 5 days ago

History
Read more

Et reportasjeprogram om norsk og nordisk historie og arkeologi. Programledene Øyvind Arntsen og Jan Henrik Ihlebæk reiser land og strand rundt i kulturhistorien. Dette er ikke et studioprogram. Alle reportasjene er "ut på tur" i skog og mark. Temaene er hentet fra arkeologi, historie, kunst og kulturhistorie. MUSEUM sendes i P2 på lørdager kl 16.03 med reprise søndag morgen kl 07.30. MUSEUM har vært på lufta siden 2001, og legger stadig ut nye og gamle programmer for podkast og nettradio.

Read more

Et reportasjeprogram om norsk og nordisk historie og arkeologi. Programledene Øyvind Arntsen og Jan Henrik Ihlebæk reiser land og strand rundt i kulturhistorien. Dette er ikke et studioprogram. Alle reportasjene er "ut på tur" i skog og mark. Temaene er hentet fra arkeologi, historie, kunst og kulturhistorie. MUSEUM sendes i P2 på lørdager kl 16.03 med reprise søndag morgen kl 07.30. MUSEUM har vært på lufta siden 2001, og legger stadig ut nye og gamle programmer for podkast og nettradio.

iTunes Ratings

6 Ratings
Average Ratings
5
0
1
0
0

iTunes Ratings

6 Ratings
Average Ratings
5
0
1
0
0
Cover image of Museum - et program om norsk historie

Museum - et program om norsk historie

Latest release on Jul 23, 2020

The Best Episodes Ranked Using User Listens

Updated by OwlTail 5 days ago

Rank #1: Aspazijas og Rainis hus

Podcast cover
Read more
I Latvia er dikterparet med pseudonymene Aspazia og Rainis minst like viktige som Ibsen og Bjørnson er for oss. Begge sto sentralt i kampen for et selvstendig Latvia.
I badebyen Jurmala noen kilometer fra Riga ligger sommerhuset de to hadde. Nå blir det restaurert til museum og det skjer ved hjelp av norske EØS-midler og faglig støtte fra Norsk Håndverksinstitutt på Lillehammer.
«Det er viktig å understreke at begge parter lærer av dette. Det finnes håndverkskompetanse her, som ikke vi har og omvendt, sier direktør Eivind Falk ved Norsk Håndverksinstitutt.
Han får full støtte av seksjonsleder ved utenlandsdavdelingen hos Riksantikvaren, Reidun Vea.
«I Norge er vi flinke på mye i vernearbeidet, men vi har også mistet en del kunnskap - kunnskap vi finner igjen i andre land, sier Vea.
Museumslederne Arija Vanaga og Astrid Cerule setter stor pris på samarbeidet med Norge. Museene knyttet til dikterne ligger i Jurmala i Riga og i Rainis fødeby. Arbeidet betyr mye for å bygge latviernes identiet. Landet har en broket historie. Det ble selvstendig i 1918,blant andre takket være Aspazija og Rainis, men 2. verdenskrig tok denne selvstendigheten fra dem. Inntil 1991 da landet ble selvstendig på nytt.
Programleder Jan Henrik Ihlebæk. Sendt første gang 2.mai 2015

May 01 2015

25mins

Play

Rank #2: Svalbard tiner

Podcast cover
Read more
Det finnes et utall kulturminner spredt i det arktiske øyriket – Svalbard. Blant dem mange graver som har ligget beskyttet av permafrost i flere hundre år. Utgravninger på 1980-tallet viste at skjelett og klær var svært godt bevart. Nye undersøkelser viser at det meste nå går i oppløsning.
«Det er litt trist, og det gir oss nye utfordringer. Vi må være flinke til å prioritere hva vi skal redde i fremtiden, sier arkeolog Liser Loktu som arbeider i miljøvernavdelingen hos Sysselmannen.
På Svalbard Museum finnes det helt unikt materiale, både i utstillingen og i magasinene. Konservator Sander Solnes forklarer hva som nå er i ferd med å skje. Han viser frem en strømpe som ble hentet ut av en grav på 1980-tallet. Den har fargene i behold og den er hel.
«Denne strømpen ble hentet ut av en grav for et par år siden. Vi snakker om samme gravplass. Den er nærmest råtnet helt, forteller han.
«Før klimaendringene skjøt fart, var somrene fortsatt så kalde og korte, at det var bare det helt øverste laget som tinte. Nå er det annerledes. Nå tiner det dypere- kanskje halvannen meter ned i bakken. Det påvirker selvfølgelig gravene for de ligger helt i jordskorpa og gjerne litt over, kun dekket av stein, sier Solnes.
Men takket være at det ble åpnet en del graver for mange tiår siden, sitter Svalbard Museum på et unikt materiale.
«Det er ikke mange på klær fra 1500-1600-tallet i Europa. Men det er rikfolks klær. Objektene vi har her har vært brukt av fattige mennesker og forteller en helt annen historie, sier arkeolog Lise Loktu. Hun mener materialet Svalbard Museum har fra denne perioden, er unikt i europeisk sammenheng, ja, kanskje i verdenssammenheng.

Nov 02 2018

26mins

Play

Rank #3: Sjøfolk i krig

Podcast cover
Read more
Hvordan er det å være hjemme mens far seiler ute og det er krig?
Det er bare noen dager til niende april og i MUSEUM i dag skal vi til en utstilling på Stavanger Maritime Museum som handler om hvordan både første og andre verdenskrig påvirket pårørende, familie og neste generasjon.
Det er ikke bare de som seilte ute som ble påvirket av krigen, sier avdelingsdirektør Bitten Bakke på Stavanger Maritime Museum. – Du har alle de som kom etter, som er barn av krigsseilere. Eller de som var på land under krigen. Og hva opplevde de? De opplevde ikke krigen, men hvordan var deres hverdag? Det er klart fedrenes opplevelser under krigen smittet over på hele familien, sier Bakke.

I utstillingen «Sjøfolk i krig» er alt som skjedde av skipsforlis, jobbetid under Første verdenskrig og enkeltpersoners historier tatt med. – Vi har fokus på sjøfolkene, ikke på krigen, sier konservator Anne Tove Austbø. Vi vil fortelle historien om mennesker i krig, sier hun.
Men det er også et rom som forteller historien om dem som var hjemme. Der møter vi blant annet brevene Reidun Hansen skrev til sin uteseilende far da hun bare var fem år gammel. – Jeg hadde et fotografi av far fra en av båtene han seilte på, og det sa jeg god natt til hver kveld, forteller Reidun Hansen, som leser både fra sitt eget brev og brev hun fikk fra faren.

• Måten vi behandler krigsopplevelsene på kan vi trekke paralleller også til vårt samfunn i dag, sier Bitten Bakke. Fordi sender folk i krig. Vi sier ikke vi sender dem i krig, men det er det vi gjør. Det kommer folk tilbake som har med seg opplevelser.
• Her på Stavanger museum vil vi lage en arena der vi kan snakke om slike følelser, sier Bakke.
Sendt første gang 7/4 2018. Programleder Øyvind Arntsen

Apr 06 2018

26mins

Play

Rank #4: Mustad satte skispor Spania

Podcast cover
Read more
I 1907 etablerte Gjøvik-bedriften Mustad en fabrikk for hesteskosøm i Tolosa i Baskerland i Spania. Arbeidere som fulgte med på lasset fra Norge, hadde med seg hopp- og langrennski. Det ville spanjolene prøve. Slik kom de norske vinteridrettene til Spania.
- Det som skjedde den gang lever sterkt i områdets bevissthet, sier advokat Fransisco Tuduri. Han har skrevet boken «Da skisporten kom til Spania».
Tuduri bor i Tolosa og faren hans var med i skiklubben som nordmennene startet, og som raskt fikk mange medlemmer fra regionen. Tolosa ligger en halvtimes togtur inn i landet fra feriebyen San Sebastian ved Biscayabukta.. Et vakkert dallandskap med fjell opp mot 1400 meters høyde.
Søstrene Anna og Susanna Kildal bor også i byen. De er barnebarn av Markus Kildal, en av arbeiderne som flyttet fra Gjøvik til Tolosa. Han ble der. Søstrene driver nå en stor sportsbutikk. Den regnes som den fremste på salg av langrennski i hele Spania.
Mustad satset først på produksjon av hesteskosøm. Senere ble det skruer og fiskekroker. Mustad hadde allerede etablert en fabrikk i Frankrike, men der fikk ikke de norske arbeiderne så god kontakt med lokalbefolkningen som tilfellet var i Tolosa.
I byens park står det et minnesmerke om hvordan skisporten kom til Baskerland. En stor stein og et par kryssende ski, malt i de norske fargene.
Det er historiker Tove Orheim som har forsket på denne industri- og kulturhistorien

May 22 2020

26mins

Play

Rank #5: Kensingtonsteinen fra Minnesota

Podcast cover
Read more
I 1898 påsto svenske emigranter i Minnesota at de hadde funnet en nedgravd runestein fra 1362. På den sto det at
"Åtte Gøter og 22 nordmenn" hadde kommet fra Vinland til MInnesota. Skipene sine hadde de oppe i De store sjøene, og nå hadde de gått til fots for å lete etter andre emigranter fra Island, Grønland eller Vinland. Men de var drept av indianere. Var dette et bevis for at norrøne vikinger hadde oppdaget Amerika for andre gang ? Kontroversene var store og har ikke lagt seg til dags dato, selv om det rent vitenskapelig er bevist at runene er en forfalskning. Dette programmet er en reportasje fra desember 2003, da Kensingtonsteinen var på celebert besøk til en utstilling på Historiska Museet i Stockholm.

Apr 18 2014

26mins

Play

Rank #6: Kvinnene i Oseberghaugen

Podcast cover
Read more
- Det er noe mer med kvinnene i Oseberghaugen enn at de var rike og fikk en flott begravelse. De hadde en kraft i seg selv. En eller begge kan ha vært viktige, religiøse ledere i kraft av seg selv. Det sier arkeolog og kunnskapsformidler Ellen Marie Næss ved Vikingskipshuset på Bygdøy. På kvinnedagen 2015 lager hun en spesiell omvisning under tittelen "De hemmelighetsfulle kvinnene i Oseberghaugen". – Sett at den eldste av kvinnene, som var gammel og syk, hadde en helt unik kunnskap som gjorde henne spesielt viktig. Kanskje det var derfor hun ble ofret og måtte følge den unge i graven. Ikke fordi hun var til overs, men fordi hun var spesielt verdifull, sier Næss.
I MUSEUM forteller også professor emeritus Per Holck om sin forskning på Osebergkvinnenes skjeletter og de sykdommer de kan ha hatt. Holck og Næss diskuterer også betydningen av den posen med cannabisfrø en av kvinnene hadde med seg i graven. Var det for rus, smertelindring eller produksjon av hampetau ? Kanskje en kombinasjon ? – Som medisiner synes jeg det er nærliggende å tenke på smertelindring, særlig tatt i betraktning at den eldste kvinnen hadde en smertefull form for kreft, med spredning til bekkenet, kanskje en følge av langtkommet brystkreft, sier Holck.
Holck forteller også om sitt foredrag "Drap, sex og vold i vikingtid og middelalder". – Den villskapen man drepte med i middelalderen gjør at dagens drap virker enkle i sammenligning, sier Holck, som er en av Norges mest kjente rettsmedisinsk sakkyndige i drapssaker.Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 7.mars 2015

Mar 06 2015

26mins

Play

Rank #7: J. C. Dahl formet bildet av Norge

Podcast cover
Read more
Foruten å bli den første norske maleren av internasjonalt format, hadde bergenseren J.C. Dahl (1778-1857) en visjon om kulturell utvikling av den unge nasjonen. Han så verdien i stavkirkene, Håkonshallen og Nidarosdomen og bidro til dannelsen av Fortidsminneforeningen.
"J.C. Dahls storslagne bilder fra norsk natur trakk også til seg de første turistene til Norge, sier samlingsleder, kunsthistoriker Knut Ormhaug ved Kode-museene i Bergen.
Ormhaug var kurator for jubileumsutstillingen for 30 år siden og har levd et liv blant J.C. Dahls malerier. Nå er han kurator for en ny stor utstilling med 200 verker. Mange av arbeidene er fra Kodes egen samling, men har også et stort antall innlånt fra andre samlinger. Blant andre Nasjonalmuseet i Danmark, Dresden og et prangende bilde av Vågen i Bergen som henger på Stockholms slott. Utlånet måtte godkjennes av kong Carl Gustav.
J. C. Dahl kom fra enkle kår i Bergen. Han gikk i lære for å bli dekorasjonsmaler. Talentet brakte ham etter hvert til Det danske kongelige kunstakademi i København og senere til Dresden der han ble professor ved kunstakademiet. Han regnes som grunnleggeren av den norske nasjonalromantiske stilen.
Programleder Jan Henrik Ihlebæk. Sendt første gang 9/6 2018

Jun 09 2018

26mins

Play

Rank #8: Norsk flyktningeleir i Sverige

Podcast cover
Read more
Flyktningeleiren på Kjesäter utenfor Stockholm ble første stopp for nesten 50 000 norske krigsflykninger under Annen verdenskrig. I dag er det store gressplener, en pent restaurert herregård i pusset tegl og konferanselokaler på eiendommen. For 75 år siden var det som en norsk, hemmelig landsby. Svensker hadde begrenset adgang og det var nordmenn som etter tillatelse fra svenske myndigheter tok seg av driften. Det var gater og lange rekker med brakker. Norske flagg og oppstillingsplass. Tannlege, kontorer og forsamlingslokale. Gatene hadde navn som Karl Johan, Prinsens gate, Kongens gate. Og den største forsamlingsbrakken, hvor det også var spise- og festsal, ble kalt Haakonshallen.
I MUSEUM blir vi med på en studietur med svenske forfattere og forskere med Anders Johansson i spissen. Johansson er kjent for sitt arbeid med å spre kunnskap om samarbeidet mellom Norge og Sverige under krigen og ikke minst for sine bøker, blant annet om de norske "politisoldatene", "Den glemte arméen".
Blant de mange nordmennene som kom over grensen til Sverige var også 1200-1300 norske jøder som flyktet fra deportasjoner og forfølgelse i Norge, særlig høsten 1942 og vinteren 1943. Mange av de jødiske flyktningene var barn og kvinner og noen ytterst få kan fortsatt fortelle om sine opplevelser. Historiker Birgit H Rimstad skrev i 2016 boken "Unge tidsvitner", hvor hun intervjuer 14 av dem som opplevde flukten til Sverige og oppholdet på Kjesäter . I MUSEUM forteller Rimstad om noen av sine inntrykk.Sendt første gang 16/12 2017. Programleder Øyvind Arntsen

Dec 15 2017

26mins

Play

Rank #9: Kongens flukt 1940

Podcast cover
Read more
Hva skjedde etter "Kongens nei" på Elverum ? Tor Bomann-Larsen forteller om kongen og kronprinsens flukt til en tømmer-hytte ved Trangen, en snau mil fra Skjold i Målselv. Her ble de fra 2.mai til 7.juni 1940, da beslutningen ble tatt om å reise til England. – I mer enn en måned var dette Kong Haakons tømmer-residens i det høye nord, sier kongebiograf Tor Bomann-Larsen, som i sin bok ”Æresordet” fra 2011 i detalj beskriver de dramatiske ukene på Trangen og i Tromsø. I MUSEUM besøker Bomann-Larsen kongehytta og møter nåværende eier, pensjonert Mack-direktør Haakon Bredrup. Kongehytta og hele hyttetunet med mange forskjellige, små tømmerhus er restaurert og vedlikeholdt og inne i hovedhuset er de fleste rommene helt intakt. – Her holdt kongen statsråd, det ble sendt og mottatt viktige telegrammer, gitt audienser og holdt fortrolige møter. Og ikke minst var det her kongen og kronprinsen kom fram til sitt standpunkt om at de begge skulle forlate landet. Dette kunne blitt det norske kongehusets siste skanse, sier Bomann-Larsen. Programmet sendt første gang i 2011. Programleder Øyvind Arntsen

Sep 23 2016

26mins

Play

Rank #10: Den kalde krigen

Podcast cover
Read more
Årene etter den 2. verdenskrig ble preget av den kalde krigen. Spenningen mellom øst og vest. Vi i Norge opplevde denne tiden på vår måte. Tyskerne på sin og Polen og Estland på en helt annen måte. Fellesnevneren er frykten.
«Det er viktig at vi får vite noe om hvordan den kalde krigen påvirket mennesker også i andre land. Spesielt interessant er hvordan de opplevde denne tiden i østeuropeiske land. Gjennom samarbeidsprosjektet med museer i Estland og Polen, Danmark og Tyskland har vi fått kunnskap om den kalde krigens forskjellige uttrykksformer., sier konservator Karl Kleve ved Norsk Luftfartsmuseum i Bodø.
Bodø er forøvrig den kalde krigens hovedstad i Norge.
Museene i de forskjellige landene har laget en vandreutstilling som nå er i Bodø.
« I Polen og Estland opplevde de den kalde krigen ganske annerledes enn ho oss. Samtidig som de følte seg, og i realiteten var, okkupert av sovjetsamveldet, hadde de en dragning og lengten mot vest. På samme tid var de jo også redde for angrep fra vest, forteller Karl Kleve.
Programleder Jan Henrik Ihlebæk. Sendt første gang 9.mai 2015

May 08 2015

25mins

Play

Rank #11: Ek, Gudagastir, runo fahido

Podcast cover
Read more
Hvorfor begynte germanerne å skrive runer ? Talemålet må ha vært forskjellig fra Vestlandet til Jylland, men skriftspråket og ”alfabetet”, den 24 tegn store, fonetiske FUTHARKEN, var lik i hele Norden. Og hva skriver de aller første, runekyndige ? I et flere kilometer langt gravfelt fra jernalderen, Garbergfeltet i Vestre Slidre, står den aller eldste runestein i hele verden på samme sted som den opprinnelig ble satt opp. Hit kom en mann på 300-tallet og skrev følgende setning : Ek Gudagastir runo fahido. Runeforsker Terje Spurkland forteller om Einangsteinens historie og hva innskriften betyr. Sendt første gang i 2007. Jahn Børe Jansen fra Valdres folkemuseum medvirker også. Programleder Øyvind Arntsen

Dec 24 2014

26mins

Play

Rank #12: Hellig krig i Norge - del 2)

Podcast cover
Read more
En splint fra Kristi kors, en blodsdråpe fra Jesus. To av verdens mektigste relikvier var å finne i det lille, frittstående kapellet som ble bygget på nordsiden av Nidarosdomen i 1160-årene.
- Kanskje var dette ment å være starten på et kongelig mausoleum, et monument over det nye korsfarer-dynastiet etter Magnus Erlingsson, sier Øystein Ekroll.
Kunsthistoriker Margrete Syrstad Andås, som har gjort en omfattende undersøkelse av Kapittelhuset, sier at særlig funnet i 1870 av et barne-skjellet begravd i veggen, tyder på at dette relikvierommet skulle være noe mer enn bare kirkens eget rom.
- Dette var et eksklusivt rom som bare noen ytterst få hadde adgang til, sier Andås.

Øystein Ekroll forteller også om de islamsk-inspirerte arkitektur.-detaljene som er funnet i dørbuene. I øvre del av buen, der det ofte kan være skulpturer eller annen utsmykking, er det på begge dørene i Kapittelhuset isteden en spesiell stein-mosaikk. – Det er som et puslespill hvor steinene låser hverandre, sier Ekroll. – Noe slikt finnes ikke noen andre steder i Norden. Men i Jerusalem og i islamsk arkitektur er dette ganske vanlig, sier han.

I MUSEUM går vi også ned i krypten på sydsiden av Nidarosdomen for å lete etter stedet der Erling Skakke ble begravd etter at han hadde falt i slaget mot kong Sverre på Kalvskinnet bare noen hundre meter fra Nidarosdomen.
- Det står i Flatøyabok at det opprinnelige gravstedet, som lå rett under takdryppet utenfor kirken, etterhvert kom inn under kirken da den ble utvidet, sier Øystein Ekroll.
I 1870-årene ble det gjort en utgravning i søndre sideskip som avdekket noen av fundamentene til den tidligere Kristkirken. – Og der fant man en hellekistegrav med skjelettrestene etter en eldre mann. Alt stemmer presis med stedet der lendmann Erling Skakke skulle være begravd. – Men hodeskallen manglet, sier Ekroll.
Dette er del 2) av programmene om Hellig krig.. Sendt første gang 30/12 2017. Programleder Øyvind Arntsen

Dec 29 2017

26mins

Play

Rank #13: Johanitterne på Værne

Podcast cover
Read more
Det heter Værne kloster, men det er egentlig en misforståelse, sier historiker Trond Svandal. Han tror at Johanitterordenen etablerte seg i Østfold allerede i 1170, etter at Erling Skakke hadde vendt hjem fra korstog. Den tidligere kongsgården i Rygge ble gitt i gave til ordenen som hadde som oppgave å samle inn penger til krigen mot muslimene i Det hellige land, for å "befri" Jerusalem.. I MUSEUM besøker historiker Svandal og arkeolog Mona Buckholm kirkeruinene i den store haven bak Værne Kloster Gård. De blir nå restaurert av Riksantikvaren og Østfoldmuseet. – Godset skulle først og fremst drive inn landskyld og skaffe penger til krigen mot "de vantro", sier Svandal, som sier at det aldri har vært et kloster med munker eller nonner på Værne. – Det har vært ordensbrødre her, men deres oppgave var å drive gården med mest mulig overskudd, sier Svandal.
På 1400-tallet fikk Johanitterne et stort oppsving i Norden. – Ridderideologien og drømmen om nye korstog ble mote blant adelen, anført av den danske kong Chrstian I, sier Svandal. Værne kloster ble beslaglagt i 1532, og gitt til adelsmannen Peder Brockenhus. Men selve ordenen eksisterer den dag i dag, under navnet Malteserordenen, noe som alle som har lest ”DaVinci koden” eller Tom Egelands bok ”Sirkelens ende” kjenner godt til. sendt første gang i 2009. Programleder Øyvind Arntsen

Apr 10 2017

25mins

Play

Rank #14: Keiser Wilhelm i Norge del 2

Podcast cover
Read more
I del to om Keiser Wilhelm i Norge er vi i det prøyssiske historiske arkivet i Berlin og på matrosstasjonen Kongsnæs i Potsdam. Etter det vellykkede statsbesøket i Christiania i 1890 fikk keiser Wilhelm II se Frognerseteren og flere andre bygg i dragestil. Det ville også han ha. Da fikk han bygget en jakthytte og flere andre bygninger i Øst-Prøyssen og senere matrosstasjonen Kongsnæs som fortsatt er delvis inntakt. Historiker Stefan Gammelien gleder seg over at stedet nå skal restaureres.. I Kiel forteller museumsdirektør Doris Tillmann ved By og sjøfartsmuseet der at keiser Wiløhelm II var pioneren i tysk norgesturisme. Hun har vært med på utgivelsen «Nordlandreise» som tar for seg mange aspekter ved dette.

Nov 14 2014

26mins

Play

Rank #15: Sagaene fra Island

Podcast cover
Read more
Apropos statsbesøket fra Island.
Sagalitteraturen er mye mer enn Snorres kongesagaer og i dette programmet besøker vi Reykjavik, Mosfell, Digranes, Borg og Reykjavik i Egil Skallagrimssons fotefar. I et sammendrag av MUSEUMs Islands-serie fra 2008 får vi høre sogneprestene Torstein Arnasson og Geir Waage både fortelle om og deklamere fra Egil Skallagrimssons dikt "Hovudlausn" og "Sonnatorrek". Professor Jon Gunnar Jørgensen fra Universitetet i Oslo er med på turen og forteller om hva som er det spesielle med det indre drama i Islendingesagaene og hvorfor vi bør få øynene opp for mer enn Kongesagaene.

Programmet er laget i forbindelse med det islandske statsbesøket til Norge i mars 2017 og som et apropos til at den islandske utenriksminister overrakte et eksemplar i fem bind av den norske oversettelsen av Islendingesagaene til Nasjonalbiblioteket.
– Det blir verdenslitteratur av de store indre spenningene i Egil, sier Jørgensen. – Det er den motbydelige og usympatiske vikingen som i sitt diktergeni også rommer en poetisk og vàr side uten sidestykke. Og som sogneprest Geir Waage sier om Egils diktning: "Gjennom Snorre får vi et innblikk i den hedenske verden. Igjen kristen mann kunne ha diktet på denne måten. Vi får nøkkelen til å forstå ikke bare historiske personer, men også den hedenske mytologi. Vi har også vinduer inn i ,- ikke bare hedendommen og den hedenske tradisjon, men i Egils saga også inn i skjelve sjelelivet til en hedensk mann". Programleder Øyvind Arntsen

Mar 24 2017

25mins

Play

Rank #16: Nye tider for Vikingtiden

Podcast cover
Read more
Tuneskipet har ofte blitt sett på som vikingskipenes "stygge andunge", i skyggen av Oseberg og Gokstad. Men i virkeligheten er skipet fra Haugen gård i Rolvsøy i Fredrikstad "en liten perle", ifølge arkeolog Knut Paasche. Da Tuneskipet ble gravd fram for 150 år siden i oktober 1867 var det første gang verden hadde sett et ekte vikingskip. – Før det hadde det vært alle slags spekulasjoner, men siden det ikke fantes noe bevart vikingskip noe sted i hele verden, ble Tuneskipet en sensasjon over natten, sier Paasche. Det er oppmålingstegninger fra Paasches doktorgrad om Tuneskipet som er utgangspunktet for de to frimerkene Posten Norge utgir i april, i et opplag på 6,5 millioner.
I MUSEUM møter vi også professor Jan Bill på Kulturhistorisk museum i Oslo. Han forteller om planene for det nye vikingtidsmuseet på Bygdøy og viser fram noe av det som finnes i magasinene fra gravhaugene på gården der Tuneskipet ble funnet.
- Vi har verdens største samling av funn fra vikingtiden, og det blir grunnlaget for de nye utstillingene i Vikingtidsmuseet på Bygdøy når det åpner om noen år, sier Jan Bill.
Det skal bli et museum for alle som er nysgjerrige på den aller siste forskningen om vikingtiden. Og da mener jeg ikke bare norsk vikingtid, hvis det er noe som heter det, men den store historien, sier Bill. Påvirkningene fra kontinentet, fra hele Skandinavia og ikke minst de sterke kontaktene i handel og reiser østover. Både via Østersjøen og dagens Russland og via Middelhavet til Bysants. Det er rammene for historien vi vil fortelle, sier professor Jan Bill. Sendt første gang lørdag 1.april. Programleder Øyvind Arntsen

Mar 31 2017

25mins

Play

Rank #17: Olavskultens vugge

Podcast cover
Read more
Under de arkeologiske utgravninger i Midtbyen i Trondheim, kom arkeologene over en kirkeruin med et stort steinalter. Arkeologene er temmelig sikre på at det er Klemenskirken som er funnet.
«Steinene vi har avdekket her, er nasjonens vugge. Det var her Norge ble kristnet, noe som har preget norsk historie til denne dag, sier prosjektleder, arkeolog Anna Petersén ved Norsk institutt for kulturminneforskning (Niku).
Arkeologene har en tids vinterpause i utgravningene nå, og driver analysearbeid og dokumentasjon i et bygg ved siden av utgravningsstedet som ligger mellom Stubsgate og Søndregate.
«Det har vært lette etter denne kirken i 200 år. Rett nok står det ikke Klemenskirken på den, men jeg er sikker på at det er det vi har funnet – dokumentasjonen vi allerede har, taler for det, sier Petersén
Nå forbereder arkeologene vårens utgravninger.
Det er et lenge planlagt forretningsbygg på tomta som utløste arkeologiske undersøkelser. Det arbeides nå for at bygget får en konstruksjon som gjør det mulig for allmenheten å se restene etter Klemenskirken – slik tilfellet er for kirkeruinene som ligger under Folkebiblioteket og SpareBank1-bygget. Disse kirkene ligger bare steinkast fra kirken som nå er funnet.
Programleder er Jan Henrik Ihlebæk

Jan 06 2017

25mins

Play

Rank #18: Luftkrieg und Heimatfront

Podcast cover
Read more
Besøk på bymuseet i Kiel i mars 2020

Vi kaller det Gamlebyen, men egentlig er det svært få hus som er eldre en Annen verdenskrig. Det er historiker og museumsdirektør Dr. Doris Tillmann på Kieler Stadtmuseum som ønsker oss velkommen til en liten plass bak bygningen Warleberger Hof, som er en av de ytterst få, gamle bygningene i Kiel.
- Nå står vi på «Kielerfredens plass», stedet der grunnsteinen for hele nyordningen i Skandinavia på 1800-tallet ble lagt, sier hun. Det var i huset som en gang sto her at Carl Johan tvang danskene til å avstå Norge til Sverige i 1814. For oss Kielere betyr det vel ikke så mye, men det som skjedde her ble begynnelsen på 17.mai og 1905 og alt som er norsk selvstendighet i dag, sier dr Doris Tillmann.
Teppebombet 90 netter
Grunnen til reportasjebesøket i Kiel, som fant sted like før coronareglene stengte grensene i mars 2020, er at Kieler Stadtmuseum denne våren viser en spennende utstilling om hvordan det var for sivilbefolkningen å bli bombet natt etter natt av allierte fly gjennom hele krigen.
- Vi kan aldri glemme at Tyskland var den store aggressoren i Annen verdenskrig. Men i vår krigshistorie er det kort avstand mellom gjerningsmann og offer. Vi må forsøke å fortelle begge historier samtidig, sier Tillmann.
I utstillingen «Luftkrieg und Heimatfront» vises en lang rekke unike fotografier, personlige album, gjenstander, propagandaplakater og krigseffekter som forteller om hverdagen på «hjemmefronten» i Kiel.
- Til slutt var det nesten bare aske og sot igjen av byen. Det sosiale nettverket var brutt sammen. Unge og gamle menn var sendt til fronten, barna var på skoleleirer langs Østersjøen og kvinnene drev verftet og forsøkte å overleve.

I MUSEUM forteller også dr Tillmann om hvordan tyske historikere håndterer den dype historien om et samfunn som var gjennomsyret av NS-ideologien og hvor nesten alle var med.
- Det er vanskelig, men det går an å bearbeide og fortelle denne historien, sier hun, som peker på at det først var etter 1968-opprøret ting begynte å forandre seg når det gjaldt synet på krigshistorien i Tyskland.

Medvirkende : Dr Doris Tillmann, programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 30/5 2020, samt enkelte utdrag i Museums serie om «Angrepet på Norge», sendt påsken 2020.

May 30 2020

26mins

Play

Rank #19: Fra Bardufoss til Senja

Podcast cover
Read more
Nå avdøde Hans Kristian Eriksen forteller om kveitemuseet på Senja, det blir samiske offerplasser, krigshistorie og edderkopper, for å nevne noe i denne reprortasjen fra Midt-Troms Museum i 2004. Det året ble museet kåret til Årets Museum av Norges Museumsforbund. Med blant andre Tore Hauge og Vidkun Haugli. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang i 2004

Jul 25 2014

27mins

Play

Rank #20: Samisk bark på Saltfjellet

Podcast cover
Read more
Langt tilbake i samisk tradisjon har det vært vanlig å bruke næringsrik bark i det daglige kostholdet. På gamle malmfuruer, fra Helgeland i Sør til Finnmark i nord, finner man flere hundre år gamle spor i trærne etter barktaking. Disse trærne er nå vernede kulturminner. MUSEUM besøker Lønsdal på Saltfjellet hvor professor Jostein Lorås fra Høgskolen på Nesna og arkeolog Oddmund Andersen fra Arran Lulesamiske senter viser frem eksempler på barktaking av furutrær som er datert til 1700-tallet. Dette er en tidligere lite kjent praksis, og har blitt avdekket i helt ny forskning. – Det er den tynne, hvite barken som ligger mellom den harde ytterbarken og selve stammen samene har brukt. I denne barken er det karbohydrater og ikke minst et høyt innhold av C-vitaminer, sier Lorås. Programmet sendt første gang 25.oktober 2014. Programleder Jan Henrik Ihlebæk

Oct 24 2014

26mins

Play