Cover image of Museum - et program om norsk historie
(5)
Education

Museum - et program om norsk historie

Updated 8 days ago

Education
Read more

Et reportasjeprogram om norsk og nordisk historie og arkeologi. Programleder er Øyvind Arntsen og Jan Henrik Ihlebæk. MUSEUM sendes i P2 på lørdager kl 16.03 ,søndager kl 07.30 og onsdager klokken 20.30. MUSEUM har vært på lufta siden 2001, og legger stadig ut nye og gamle programmer for podkast og nettradio.

Read more

Et reportasjeprogram om norsk og nordisk historie og arkeologi. Programleder er Øyvind Arntsen og Jan Henrik Ihlebæk. MUSEUM sendes i P2 på lørdager kl 16.03 ,søndager kl 07.30 og onsdager klokken 20.30. MUSEUM har vært på lufta siden 2001, og legger stadig ut nye og gamle programmer for podkast og nettradio.

iTunes Ratings

5 Ratings
Average Ratings
4
0
1
0
0

iTunes Ratings

5 Ratings
Average Ratings
4
0
1
0
0

Listen to:

Cover image of Museum - et program om norsk historie

Museum - et program om norsk historie

Updated 8 days ago

Read more

Et reportasjeprogram om norsk og nordisk historie og arkeologi. Programleder er Øyvind Arntsen og Jan Henrik Ihlebæk. MUSEUM sendes i P2 på lørdager kl 16.03 ,søndager kl 07.30 og onsdager klokken 20.30. MUSEUM har vært på lufta siden 2001, og legger stadig ut nye og gamle programmer for podkast og nettradio.

Rank #1: Den kalde krigen

Podcast cover
Read more
Årene etter den 2. verdenskrig ble preget av den kalde krigen. Spenningen mellom øst og vest. Vi i Norge opplevde denne tiden på vår måte. Tyskerne på sin og Polen og Estland på en helt annen måte. Fellesnevneren er frykten.
«Det er viktig at vi får vite noe om hvordan den kalde krigen påvirket mennesker også i andre land. Spesielt interessant er hvordan de opplevde denne tiden i østeuropeiske land. Gjennom samarbeidsprosjektet med museer i Estland og Polen, Danmark og Tyskland har vi fått kunnskap om den kalde krigens forskjellige uttrykksformer., sier konservator Karl Kleve ved Norsk Luftfartsmuseum i Bodø.
Bodø er forøvrig den kalde krigens hovedstad i Norge.
Museene i de forskjellige landene har laget en vandreutstilling som nå er i Bodø.
« I Polen og Estland opplevde de den kalde krigen ganske annerledes enn ho oss. Samtidig som de følte seg, og i realiteten var, okkupert av sovjetsamveldet, hadde de en dragning og lengten mot vest. På samme tid var de jo også redde for angrep fra vest, forteller Karl Kleve.
Programleder Jan Henrik Ihlebæk. Sendt første gang 9.mai 2015

May 08 2015

25mins

Play

Rank #2: Johanitterne på Værne

Podcast cover
Read more
Det heter Værne kloster, men det er egentlig en misforståelse, sier historiker Trond Svandal. Han tror at Johanitterordenen etablerte seg i Østfold allerede i 1170, etter at Erling Skakke hadde vendt hjem fra korstog. Den tidligere kongsgården i Rygge ble gitt i gave til ordenen som hadde som oppgave å samle inn penger til krigen mot muslimene i Det hellige land, for å "befri" Jerusalem.. I MUSEUM besøker historiker Svandal og arkeolog Mona Buckholm kirkeruinene i den store haven bak Værne Kloster Gård. De blir nå restaurert av Riksantikvaren og Østfoldmuseet. – Godset skulle først og fremst drive inn landskyld og skaffe penger til krigen mot "de vantro", sier Svandal, som sier at det aldri har vært et kloster med munker eller nonner på Værne. – Det har vært ordensbrødre her, men deres oppgave var å drive gården med mest mulig overskudd, sier Svandal.
På 1400-tallet fikk Johanitterne et stort oppsving i Norden. – Ridderideologien og drømmen om nye korstog ble mote blant adelen, anført av den danske kong Chrstian I, sier Svandal. Værne kloster ble beslaglagt i 1532, og gitt til adelsmannen Peder Brockenhus. Men selve ordenen eksisterer den dag i dag, under navnet Malteserordenen, noe som alle som har lest ”DaVinci koden” eller Tom Egelands bok ”Sirkelens ende” kjenner godt til. sendt første gang i 2009. Programleder Øyvind Arntsen

Apr 10 2017

25mins

Play

Rank #3: Norsk flyktningeleir i Sverige

Podcast cover
Read more
Flyktningeleiren på Kjesäter utenfor Stockholm ble første stopp for nesten 50 000 norske krigsflykninger under Annen verdenskrig. I dag er det store gressplener, en pent restaurert herregård i pusset tegl og konferanselokaler på eiendommen. For 75 år siden var det som en norsk, hemmelig landsby. Svensker hadde begrenset adgang og det var nordmenn som etter tillatelse fra svenske myndigheter tok seg av driften. Det var gater og lange rekker med brakker. Norske flagg og oppstillingsplass. Tannlege, kontorer og forsamlingslokale. Gatene hadde navn som Karl Johan, Prinsens gate, Kongens gate. Og den største forsamlingsbrakken, hvor det også var spise- og festsal, ble kalt Haakonshallen.
I MUSEUM blir vi med på en studietur med svenske forfattere og forskere med Anders Johansson i spissen. Johansson er kjent for sitt arbeid med å spre kunnskap om samarbeidet mellom Norge og Sverige under krigen og ikke minst for sine bøker, blant annet om de norske "politisoldatene", "Den glemte arméen".
Blant de mange nordmennene som kom over grensen til Sverige var også 1200-1300 norske jøder som flyktet fra deportasjoner og forfølgelse i Norge, særlig høsten 1942 og vinteren 1943. Mange av de jødiske flyktningene var barn og kvinner og noen ytterst få kan fortsatt fortelle om sine opplevelser. Historiker Birgit H Rimstad skrev i 2016 boken "Unge tidsvitner", hvor hun intervjuer 14 av dem som opplevde flukten til Sverige og oppholdet på Kjesäter . I MUSEUM forteller Rimstad om noen av sine inntrykk.Sendt første gang 16/12 2017. Programleder Øyvind Arntsen

Dec 15 2017

26mins

Play

Rank #4: Kvinnene i Oseberghaugen

Podcast cover
Read more
- Det er noe mer med kvinnene i Oseberghaugen enn at de var rike og fikk en flott begravelse. De hadde en kraft i seg selv. En eller begge kan ha vært viktige, religiøse ledere i kraft av seg selv. Det sier arkeolog og kunnskapsformidler Ellen Marie Næss ved Vikingskipshuset på Bygdøy. På kvinnedagen 2015 lager hun en spesiell omvisning under tittelen "De hemmelighetsfulle kvinnene i Oseberghaugen". – Sett at den eldste av kvinnene, som var gammel og syk, hadde en helt unik kunnskap som gjorde henne spesielt viktig. Kanskje det var derfor hun ble ofret og måtte følge den unge i graven. Ikke fordi hun var til overs, men fordi hun var spesielt verdifull, sier Næss.
I MUSEUM forteller også professor emeritus Per Holck om sin forskning på Osebergkvinnenes skjeletter og de sykdommer de kan ha hatt. Holck og Næss diskuterer også betydningen av den posen med cannabisfrø en av kvinnene hadde med seg i graven. Var det for rus, smertelindring eller produksjon av hampetau ? Kanskje en kombinasjon ? – Som medisiner synes jeg det er nærliggende å tenke på smertelindring, særlig tatt i betraktning at den eldste kvinnen hadde en smertefull form for kreft, med spredning til bekkenet, kanskje en følge av langtkommet brystkreft, sier Holck.
Holck forteller også om sitt foredrag "Drap, sex og vold i vikingtid og middelalder". – Den villskapen man drepte med i middelalderen gjør at dagens drap virker enkle i sammenligning, sier Holck, som er en av Norges mest kjente rettsmedisinsk sakkyndige i drapssaker.Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 7.mars 2015

Mar 06 2015

26mins

Play

Rank #5: Kensingtonsteinen fra Minnesota

Podcast cover
Read more
I 1898 påsto svenske emigranter i Minnesota at de hadde funnet en nedgravd runestein fra 1362. På den sto det at
"Åtte Gøter og 22 nordmenn" hadde kommet fra Vinland til MInnesota. Skipene sine hadde de oppe i De store sjøene, og nå hadde de gått til fots for å lete etter andre emigranter fra Island, Grønland eller Vinland. Men de var drept av indianere. Var dette et bevis for at norrøne vikinger hadde oppdaget Amerika for andre gang ? Kontroversene var store og har ikke lagt seg til dags dato, selv om det rent vitenskapelig er bevist at runene er en forfalskning. Dette programmet er en reportasje fra desember 2003, da Kensingtonsteinen var på celebert besøk til en utstilling på Historiska Museet i Stockholm.

Apr 18 2014

26mins

Play

Rank #6: Kongens flukt 1940

Podcast cover
Read more
Hva skjedde etter "Kongens nei" på Elverum ? Tor Bomann-Larsen forteller om kongen og kronprinsens flukt til en tømmer-hytte ved Trangen, en snau mil fra Skjold i Målselv. Her ble de fra 2.mai til 7.juni 1940, da beslutningen ble tatt om å reise til England. – I mer enn en måned var dette Kong Haakons tømmer-residens i det høye nord, sier kongebiograf Tor Bomann-Larsen, som i sin bok ”Æresordet” fra 2011 i detalj beskriver de dramatiske ukene på Trangen og i Tromsø. I MUSEUM besøker Bomann-Larsen kongehytta og møter nåværende eier, pensjonert Mack-direktør Haakon Bredrup. Kongehytta og hele hyttetunet med mange forskjellige, små tømmerhus er restaurert og vedlikeholdt og inne i hovedhuset er de fleste rommene helt intakt. – Her holdt kongen statsråd, det ble sendt og mottatt viktige telegrammer, gitt audienser og holdt fortrolige møter. Og ikke minst var det her kongen og kronprinsen kom fram til sitt standpunkt om at de begge skulle forlate landet. Dette kunne blitt det norske kongehusets siste skanse, sier Bomann-Larsen. Programmet sendt første gang i 2011. Programleder Øyvind Arntsen

Sep 23 2016

26mins

Play

Rank #7: Pomor-protokollene i Vardø

Podcast cover
Read more
Ingen vet når pomorhandelen startet. Men fra 1700-tallet og frem til oktoberrevolusjonen i Russland i 1917, var det livlig byttehandel mellom russere fra Kvitsjø-området og byer og bygder i Finnmark og Troms. Brodtkorp-arkivene gir detalj-innsikt i denne handelen.
«Det er et stort materiale vi har fått i hende. Dette gir oss detaljkunnskap ned til den minste fisk og spiker som ble omsatt, sier direktør Frans-Arne Stylegar ved Varanger Museum.
I MUSEUM i november fortalte Stylegar om russerbuene- bygninger som står igjen flere steder – blant annet i Kiberg og Hamningberg. Disse bygningene blir nå datert nøyaktig. I tillegg har altså museet fått tilgang til handelshuset Brodtkorps forretningsprotokoller.
«Det er mange hyllemeter med protokoller og innholdet forteller oss mye nytt og spennende, sier Stylegar.
Det er navn på skippere – stedene de kom fra- navnet på båtene og helt detaljert hvor mye korn de brakte med seg til Vardø og hvor mye fisk og andre varer de kjøpte.
Pomor-museet i Vardø ligger i Brodtkorp-sjåen innerst i Vågen i Vardø. Sjåen er begrepet for bygningene der fisken blant annet ble landet og bearbeidet. Tømmeret i saltbua i Brodtkorp-anlegget er fortsatt gjennområe av saltlake, men treverket er like friskt.
Programleder er Jan Henrik Ihlebæk.

Jan 15 2016

26mins

Play

Rank #8: Folk er ikke raser

Podcast cover
Read more
Utstillingen "Folk - Fra raser til DNA-sekvenser" på Norsk teknisk museum tar for seg raseforskningens historie. Tidlig på 1900-tallet reiste norske forskere til Tysfjord for å foreta anatomiske målinger av samene i kommunen. Det samme skjedde i Setesdal.
"Dette ble gjort for å kategorisere mennesker. I dag snakker ikke forskningen om raser lenger. Jo, vi er forskjellige, men å snakke om raser med avvikende egenskaper, gir ingen mening i dag. Moderne forskning dokumenterer det, sier historiker Jon Kyllingstad. Han er amanuensis ved Universitetet i Oslo.
Sammen med historiker og førstekonservator Ageliki Lefkaditou og konservator og historiker Ellen Lange har han utviklet ustillingen.
"Vi vil at utstillingen skal skape grobunn for debatt på bakgrunn av den kunnskapen vi har i dag på dette området. Folk er ikke raser, men folk, sier Ageliki Lefkaditou.
Ellen Lange har vært i Tysfjord for å få reaksjoner fra etterkommere av dem som ble målt og fotografert av forskerekteparet Alette og Christian Schreiner.
"Ettersom de vitenskapelige rapportene som ble skrevet på tysk – fikk aldri menneskene som ble målt vite noe om resultatet. Mange etterkommere har fått tak i bilder fra undersøkelsen og brukt dem som familiebilder. Men mange be forferdet når de fikk vite hva slags prosjekt bildene stammer fra, sier Lange.
Utstillingen har både gjenstander, forskningslitteratur og apparater som forskerne brukte til å gjennomføre anatomiske mål.

Apr 27 2018

26mins

Play

Rank #9: Ek, Gudagastir, runo fahido

Podcast cover
Read more
Hvorfor begynte germanerne å skrive runer ? Talemålet må ha vært forskjellig fra Vestlandet til Jylland, men skriftspråket og ”alfabetet”, den 24 tegn store, fonetiske FUTHARKEN, var lik i hele Norden. Og hva skriver de aller første, runekyndige ? I et flere kilometer langt gravfelt fra jernalderen, Garbergfeltet i Vestre Slidre, står den aller eldste runestein i hele verden på samme sted som den opprinnelig ble satt opp. Hit kom en mann på 300-tallet og skrev følgende setning : Ek Gudagastir runo fahido. Runeforsker Terje Spurkland forteller om Einangsteinens historie og hva innskriften betyr. Sendt første gang i 2007. Jahn Børe Jansen fra Valdres folkemuseum medvirker også. Programleder Øyvind Arntsen

Dec 24 2014

26mins

Play

Rank #10: Keiser Wilhelm i Norge del 2

Podcast cover
Read more
I del to om Keiser Wilhelm i Norge er vi i det prøyssiske historiske arkivet i Berlin og på matrosstasjonen Kongsnæs i Potsdam. Etter det vellykkede statsbesøket i Christiania i 1890 fikk keiser Wilhelm II se Frognerseteren og flere andre bygg i dragestil. Det ville også han ha. Da fikk han bygget en jakthytte og flere andre bygninger i Øst-Prøyssen og senere matrosstasjonen Kongsnæs som fortsatt er delvis inntakt. Historiker Stefan Gammelien gleder seg over at stedet nå skal restaureres.. I Kiel forteller museumsdirektør Doris Tillmann ved By og sjøfartsmuseet der at keiser Wiløhelm II var pioneren i tysk norgesturisme. Hun har vært med på utgivelsen «Nordlandreise» som tar for seg mange aspekter ved dette.

Nov 14 2014

26mins

Play

Rank #11: Slaget i Hafrsfjord

Podcast cover
Read more
Hafrsfjord har liksom blitt skjøvet litt i bakgrunnen av Stiklestad og Olav den hellige som startpunktet for Norges moderne historie. Men uten Hafrsfjord ikke noe Stiklestad, sier Torgrim Titlestad. Det er Harald Hårfagre som starter rikssamlingen i Norge og det er Hafrsfjord som er Norges fødestue, sier professor Torgrim Titlestad.
I MUSEUM forteller historiker Titlestad om de nye marinarkeologiske undersøkelsene som "Foreningen funn i Hafrsfjord" driver. Vi får også høre om hvordan Titlestad ser på både forhistorien til slaget og hvordan Harald Hårfagre som enekonge driver en utstrakt utenriks- og alliansepolitikk for å sikre rikssamlingen.
- Jeg er sikker på at Harald Hårfagre valgte seg Hafrsfjord som sted for slaget fordi dette var en av de viktigste "sjøborgene" i hele Sør-Norge. Kontroll her gir kontroll over de viktigste handelsveiene og var et glimrende utgangspunkt for herjinger vestover, sier Titlestad.
Også årstallet 872 var strategisk valgt, siden mange av Hårfagres fiender var med den store danske hæren som herjet i England på denne tiden. Det som sto på spill var en helt ny samfunnsorden i det norrøne Norge, sier Titlestad. Det gamle tingsystemet som hadde eksistert i forskjellige former siden Kristi fødsel ble nå skjøvet til side og erstattet med enekongedømme og monarki. – Det var som en revolusjon, sier Titlestad, som også forteller om hvordan det gikk etter slaget. – Kanskje finnes det belegg i en 1700-tallskilde for å si at Harald Hårfagre ble senil på sine gamle dager. Han ble over 80 år gammel og da han døde falt hans rike gradvis fra hverandre. En av sønnene, Eirik Blødøks, ble visekonge i York og Håkon den gode kom hjem fra England og gjeninnførte tingsystemet.- Det er verdt å merke seg at Håkon forsøkte å innføre kristendommen, men ble nedstemt på tinget. Det handlet om religionsfrihet, sier Torgrim Titlestad.
Sendt første gang 25/2 2018. Programleder Øyvind Arntsen

Feb 23 2018

26mins

Play

Rank #12: Mirakelhistorier fra Amerika

Podcast cover
Read more
Som et ekte julehefte skal det handle om historier større enn livet i denne utgaven av MUSEUMs jule-ekstra. Ordentlige mirakelhistorier fra Amerika , som i tillegg er både sanne og ekte.
Det starter med historien om Amerikalinjen og den havarerte nordmannen som blir reddet fra fattigdom og alkohol i den "menneskelige ørkenen" Big Sur i Brooklyn. Så møter vi den utfattige ungjenta Jørgine Plassen fra en husmannsplass i Bøverdalen som utvandret barbeint, men slo seg stort opp som leder av Waldorf Astoria i New York. En dag er det hun som sitter på første klasse på vei til hjemlandet og har kronprinsesse Märtha som nær venn.
I dette magasinprogrammet, hvor alle historiene er fra det norske Amerika, får vi også høre historien om de aller første nordmenn som kom til den nye verden. To hundre år før resten av utvandringen begynte. Da nederlenderne grunnla kolonien Ny-Amsterdam på begynnelsen av 1600-tallet, var det mange nordmenn blant dem.
Med: Per Kristian Sebakk, Tor Bomann-Larsen, Arvid Møller, Frans-Arne Stylegar Programleder Øyvind Arntsen.

Dec 28 2017

26mins

Play

Rank #13: Fra Bardufoss til Senja

Podcast cover
Read more
Nå avdøde Hans Kristian Eriksen forteller om kveitemuseet på Senja, det blir samiske offerplasser, krigshistorie og edderkopper, for å nevne noe i denne reprortasjen fra Midt-Troms Museum i 2004. Det året ble museet kåret til Årets Museum av Norges Museumsforbund. Med blant andre Tore Hauge og Vidkun Haugli. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang i 2004

Jul 25 2014

27mins

Play

Rank #14: Aspazijas og Rainis hus

Podcast cover
Read more
I Latvia er dikterparet med pseudonymene Aspazia og Rainis minst like viktige som Ibsen og Bjørnson er for oss. Begge sto sentralt i kampen for et selvstendig Latvia.
I badebyen Jurmala noen kilometer fra Riga ligger sommerhuset de to hadde. Nå blir det restaurert til museum og det skjer ved hjelp av norske EØS-midler og faglig støtte fra Norsk Håndverksinstitutt på Lillehammer.
«Det er viktig å understreke at begge parter lærer av dette. Det finnes håndverkskompetanse her, som ikke vi har og omvendt, sier direktør Eivind Falk ved Norsk Håndverksinstitutt.
Han får full støtte av seksjonsleder ved utenlandsdavdelingen hos Riksantikvaren, Reidun Vea.
«I Norge er vi flinke på mye i vernearbeidet, men vi har også mistet en del kunnskap - kunnskap vi finner igjen i andre land, sier Vea.
Museumslederne Arija Vanaga og Astrid Cerule setter stor pris på samarbeidet med Norge. Museene knyttet til dikterne ligger i Jurmala i Riga og i Rainis fødeby. Arbeidet betyr mye for å bygge latviernes identiet. Landet har en broket historie. Det ble selvstendig i 1918,blant andre takket være Aspazija og Rainis, men 2. verdenskrig tok denne selvstendigheten fra dem. Inntil 1991 da landet ble selvstendig på nytt.
Programleder Jan Henrik Ihlebæk. Sendt første gang 2.mai 2015

May 01 2015

25mins

Play

Rank #15: Lønnruner

Podcast cover
Read more
I vikingtid og middelalder var runeskriften utbredt i hele Skandinavia, men det var mer enn én måte å skrive på. Ville man virkelig mestre denne kunsten, så måtte man også beherske å skrive i koder.
- Det store flertallet runetekster er skrevet på «vanlig måte», men noen få er kryptert eller bevisst endret og forvansket, sier Kjell Jonas Nordby. Han leverte sin doktorgrad om lønnruner høsten 2018.

- Jeg har studert 113 forskjellige lønnruneinnskrifter og jeg tror at mange av dem rett og slett var ment for å «skryte» eller bevise at runeristeren behersket alle skrivekunstens regler, sier Nordby.

Han mener det fantes runedikt og allegorier som måtte læres utenat. Små rim og regler som hadde allegorier til hver enkelt rune. Hver rune hadde et navn, kanskje nettopp for at man skulle lære lydverdien av dem. Det er typisk at innskrifter som har innslag av lønnruner ofte har teksten «kan du lese dette» (råd runar thessa) i kode og resten i «vanlig» stil.

«Istill, tistill, mistill»

Dette er en typisk regle eller formel som man tidligere ofte betraktet som en magisk kode, sier Nordby. Den er kjent fra flere innskrifter og er også nevnt i sagatekster.

- Men disse formlene opptrer ikke bare i magiske kontekster, men er også brukt som rene lære-regler, rett og slett som lydmalende små vers som skulle gjøre det lettere å lære rekkefølge og lydverdier av runene. Jeg tror dette var helt vanlig, sier Nordby,

I MUSEUM forteller Nordby om hvordan han har studert og gjennomgått en rekke forskjellige lønnrunekoder. Som regel består de av en stav med et antall kvister på hver side. Men det er også andre metoder. En av kodene har lenge vært en stor gåte blant runeforskere. Den kalles «Jotunvillur», eller villede jotnene, lett omskrevet kunsten å villede gudene.

- Denne koden er nevnt i en tekst fra 1500-tallet, og den har vært ansett som helt umulig å dekode. Men jeg tror jeg har løsningen, sier Nordby.
-
Han foreslår at denne lønnrune-koden er mer et læremiddel enn en kommunikasjonsmåte. Den skulle rett og slett brukes for å pugge runenavn, ikke til å skrive beskjeder.

Helt til slutt i MUSEUM kommer det noen arkivklipp fra at Museumsprogram fra 2009. Der får vi høre nå avdøde Terje Spurkland fortelle både om lønnruner og andre innskrifter fra innsiden av Maeshowe på Orknøyene.
Sendt første gang lørdag 26/1. Programleder Øyvind Arntsen

Jan 25 2019

26mins

Play

Rank #16: Samisk bark på Saltfjellet

Podcast cover
Read more
Langt tilbake i samisk tradisjon har det vært vanlig å bruke næringsrik bark i det daglige kostholdet. På gamle malmfuruer, fra Helgeland i Sør til Finnmark i nord, finner man flere hundre år gamle spor i trærne etter barktaking. Disse trærne er nå vernede kulturminner. MUSEUM besøker Lønsdal på Saltfjellet hvor professor Jostein Lorås fra Høgskolen på Nesna og arkeolog Oddmund Andersen fra Arran Lulesamiske senter viser frem eksempler på barktaking av furutrær som er datert til 1700-tallet. Dette er en tidligere lite kjent praksis, og har blitt avdekket i helt ny forskning. – Det er den tynne, hvite barken som ligger mellom den harde ytterbarken og selve stammen samene har brukt. I denne barken er det karbohydrater og ikke minst et høyt innhold av C-vitaminer, sier Lorås. Programmet sendt første gang 25.oktober 2014. Programleder Jan Henrik Ihlebæk

Oct 24 2014

26mins

Play

Rank #17: Et enestående fengsel

Podcast cover
Read more
"Fengselsloven av 1857" bidro til tidenes satsing på fengsler i Norge. Av de 56 fengslene som ble bygget, er det bare Fredrikshald distriktsfengsel som fortsatt, nær sagt, er i sin opprinnelige tilstand, sier Rolf B. Wegner
Wegner tør være kjent som tidligere leder av fengselsvesenet i Norge. Han var også politimester i Bodø og Bergen. Wegner vokste opp i Halden.
Det gamle fengselet som ligger ved torvet i Halden ble fort kort tid siden fredet av Riksantikvaren. Nå arbeider Stiftelsen Halden Fengselsmuseum for å åpne det for allmenheten som et museum.
Wegner har skrevet en omfattende bok om Fredrikshald distriktsfengsel – en bok som også setteren leseren inn i det skiftet som skjedde i kriminalomsorgen på midten av 1800-tallett. Hvor fengselsstraff ikke lenger skulle være samfunnets hevn overfor forbryteren, men et redskap for å forbedre og forberede forbryteren til et liv utenfor murene.
"Det var en kvinnecelle i dette fengselet. Og her satt i sin tid tjenestepiken Sofie Johannesdatter – kalt giftmordersken, forteller Wegner.

Giftmorder

Sofie Johannesdatter var den siste kvinnen i Norge som ble dømt til døden ved halshogging. Hun ble dømt for å ha tatt livet av tre personer med arsenikk i huset hvor hun arbeidet.
Før Fredrikshald distriktsfengsel ble bygget var forbryterne plassert på Slaveriet på Fredriksten festning. I nyere tid har Halden fått verdens mest moderne fengsel. Det ligger fortsatt innenfor Haldens kommunegrense, men nærmere E6 enn det fredete Fredrikshald fengsel som nå blir museum.
Sendt første gang 17/2 2018. Vi møter Jens Bakke, Rolf Ystrøm og Rolf B Wegner. Programleder Jan Henrik Ihlebæk.

Feb 16 2018

26mins

Play

Rank #18: Telegrafbygningen i Oslo

Podcast cover
Read more
Telegrafbygningen med adresse Kongens gate 21 i Oslo var sin tids dyreste bygg.Nå står det tomt og innvendig er bygget praktisk talt slik det var under åpningen i 1924. Nå står bygget tomt, men om en tid skal det foretas store endringer i bygget og det skal fylles med ny virksomhet. Bygget forvaltes av Telenor Eiendom og Telenor Kulturarv. Det er museumspedagog Dag Blakkisrud som leder oss gjennom bygget.

Sep 19 2014

26mins

Play

Rank #19: Hermann på sokkel

Podcast cover
Read more
Hermann på sokkel
Teutonerburgerskogen del 2)

Hele det mektige Romerriket skalv i sine grunnvoller da det umulige skjedde i år 9 etter vår tidsregning. I en mørk og sumpete skog et sted i Nord-Tyskland ble en av romernes mest berømte hærførere og stattholdere lurt inn i et bakhold og slaktet ned sammen med minst 15 tusen av sine soldater. Stattholderen var Publius Quinctillus Varus og germanerne ble ledet av høvdingesønnen Hermann. Romerne kalte ham Arminius, siden han hadde fått sin opplæring i Romerriket.
Så ydmykende var nederlaget at Varus tok sitt eget liv på slagmarken istedenfor å overgi seg. Han ble likevel halshugd og hodet hans havnet til slutt i Roma til skrekk og advarsel.
Hermann, derimot, kom på sokkel 1800 år senere, som Tysklands største helt gjennom alle tider. Et 58 meter høyt monument med en temmelig grotesk og krigersk Hermann står med sitt sverd og skjold, brynje og hjelm med ørnefjær og skuler olmt mot Frankrike i et skogområde like utenfor byen Detmold i landsdelen Lippe i Nordrhein-Westfalen.
I MUSEUM forteller historiker Jon Iddeng om hvordan Hermann før det hadde vært glemt i tusen år og at han aldri greide å forene de germanske folkeslagene.
- De germanske folkene ønsket rett og slett ikke å bli forent på den måten den autoritære Hermann ville, sier Iddeng.
På 1500-tallet ble de romerske kildene gjenoppdaget og ikke minst beskrivelsen i Tacitus om Varus-slaget blåste nytt liv i den tyske nasjonalismen. På 1800-tallet slo dette ut i full blomst med Bismarck, keiser Wilhelm I og seieren over Frankrike i 1870.
- Det er hele den krigerske og nasjonalromantiske holdningen fra den tiden Hermannsdenkmal representerer, sier Arne Brand, stedfortredende leder for Landesverband Lippe.
- På mange måter er antakelig ikke den tyske stemningen på 1800-tallet særlig annerledes enn den norske nasjonalromantikken før 1905, med vikingemytene og Olav Trygvasson og alt det som da definerte Norge, sier Brand.
I dag tar myndighetene sterk avstand fra alt som har med nasjonalistisk bruk av monumentene å gjøre. Nå skal Hermann representere fred og enhet, samhold og felles ansvar, sier Brand.
Sendt første gang lørdag 20/1 2018. Programleder Øyvind Arntsen

Jan 19 2018

26mins

Play

Rank #20: Tormod Torfæus

Podcast cover
Read more
For 300 år siden ble det gitt ut en bok på latin i København som var datidens største og mest lærde verk om Norges historie. Forfatteren av ”Historia Rerum Norvegicarum” var bosatt på Karmøy og har vært nokså glemt helt til hans store historieverk ble oversatt til norsk og nå foreligger i komplett versjon. I 2008, da dette programmet ble laget, fortalte professor Torgrim Titlestad om de tre første bindene. Med Torgrim Titlestad, Jon G Jørgensen og Gisli Sigurdsson. Programleder Øyvind Arntsen.

Aug 09 2014

26mins

Play