Cover image of Museum - et program om norsk historie
(5)
History

Museum - et program om norsk historie

Updated 5 days ago

History
Read more

Et reportasjeprogram om norsk og nordisk historie og arkeologi. Programledene Øyvind Arntsen og Jan Henrik Ihlebæk reiser land og strand rundt i kulturhistorien. Dette er ikke et studioprogram. Alle reportasjene er "ut på tur" i skog og mark. Temaene er hentet fra arkeologi, historie, kunst og kulturhistorie. MUSEUM sendes i P2 på lørdager kl 16.03 med reprise søndag morgen kl 07.30. MUSEUM har vært på lufta siden 2001, og legger stadig ut nye og gamle programmer for podkast og nettradio.

Read more

Et reportasjeprogram om norsk og nordisk historie og arkeologi. Programledene Øyvind Arntsen og Jan Henrik Ihlebæk reiser land og strand rundt i kulturhistorien. Dette er ikke et studioprogram. Alle reportasjene er "ut på tur" i skog og mark. Temaene er hentet fra arkeologi, historie, kunst og kulturhistorie. MUSEUM sendes i P2 på lørdager kl 16.03 med reprise søndag morgen kl 07.30. MUSEUM har vært på lufta siden 2001, og legger stadig ut nye og gamle programmer for podkast og nettradio.

iTunes Ratings

5 Ratings
Average Ratings
4
0
1
0
0

iTunes Ratings

5 Ratings
Average Ratings
4
0
1
0
0
Cover image of Museum - et program om norsk historie

Museum - et program om norsk historie

Latest release on Jan 17, 2020

Read more

Et reportasjeprogram om norsk og nordisk historie og arkeologi. Programledene Øyvind Arntsen og Jan Henrik Ihlebæk reiser land og strand rundt i kulturhistorien. Dette er ikke et studioprogram. Alle reportasjene er "ut på tur" i skog og mark. Temaene er hentet fra arkeologi, historie, kunst og kulturhistorie. MUSEUM sendes i P2 på lørdager kl 16.03 med reprise søndag morgen kl 07.30. MUSEUM har vært på lufta siden 2001, og legger stadig ut nye og gamle programmer for podkast og nettradio.

Rank #1: Lønnruner

Podcast cover
Read more
I vikingtid og middelalder var runeskriften utbredt i hele Skandinavia, men det var mer enn én måte å skrive på. Ville man virkelig mestre denne kunsten, så måtte man også beherske å skrive i koder.
- Det store flertallet runetekster er skrevet på «vanlig måte», men noen få er kryptert eller bevisst endret og forvansket, sier Kjell Jonas Nordby. Han leverte sin doktorgrad om lønnruner høsten 2018.

- Jeg har studert 113 forskjellige lønnruneinnskrifter og jeg tror at mange av dem rett og slett var ment for å «skryte» eller bevise at runeristeren behersket alle skrivekunstens regler, sier Nordby.

Han mener det fantes runedikt og allegorier som måtte læres utenat. Små rim og regler som hadde allegorier til hver enkelt rune. Hver rune hadde et navn, kanskje nettopp for at man skulle lære lydverdien av dem. Det er typisk at innskrifter som har innslag av lønnruner ofte har teksten «kan du lese dette» (råd runar thessa) i kode og resten i «vanlig» stil.

«Istill, tistill, mistill»

Dette er en typisk regle eller formel som man tidligere ofte betraktet som en magisk kode, sier Nordby. Den er kjent fra flere innskrifter og er også nevnt i sagatekster.

- Men disse formlene opptrer ikke bare i magiske kontekster, men er også brukt som rene lære-regler, rett og slett som lydmalende små vers som skulle gjøre det lettere å lære rekkefølge og lydverdier av runene. Jeg tror dette var helt vanlig, sier Nordby,

I MUSEUM forteller Nordby om hvordan han har studert og gjennomgått en rekke forskjellige lønnrunekoder. Som regel består de av en stav med et antall kvister på hver side. Men det er også andre metoder. En av kodene har lenge vært en stor gåte blant runeforskere. Den kalles «Jotunvillur», eller villede jotnene, lett omskrevet kunsten å villede gudene.

- Denne koden er nevnt i en tekst fra 1500-tallet, og den har vært ansett som helt umulig å dekode. Men jeg tror jeg har løsningen, sier Nordby.
-
Han foreslår at denne lønnrune-koden er mer et læremiddel enn en kommunikasjonsmåte. Den skulle rett og slett brukes for å pugge runenavn, ikke til å skrive beskjeder.

Helt til slutt i MUSEUM kommer det noen arkivklipp fra at Museumsprogram fra 2009. Der får vi høre nå avdøde Terje Spurkland fortelle både om lønnruner og andre innskrifter fra innsiden av Maeshowe på Orknøyene.
Sendt første gang lørdag 26/1. Programleder Øyvind Arntsen

Jan 25 2019

26mins

Play

Rank #2: Det Hanseatiske Museum

Podcast cover
Read more
Det Hanseatiske Museum var fram til for få år siden det eneste Hansamuseet i Europa. Det holder til i den praktfulle Finnegaarden på Bryggen. Nå må gården reves og restaureres. Først om seks år vil Det Hanseatiske Museum åpne dørene igjen.
«Schøtstuene er nå interimmuseum. Nå har vi seks år på oss til å tenke ut hvordan det «nye» museet skal blir, sier nestleder Tom Hellers.
Bergen er ingen hansaby, men et såkalt hansakontor. Fra midten av 1300-tallet drev tyske handelsmenn sin virksomhet på Bryggen. De importerte salt og korn til Norge. De kjøpte tørrfisk og eksporterte den til kontinentet. Det var en svært viktig handelsorganisasjon.
«I tillegg tok tyskerne med seg europeisk kultur og språk til Bergen – og ikke minst hadde de med seg religiøse impulser, sier professor i historie, Geir Atle Ersland.
Ersland blir brukt som rådgiver når nå sjansen har bydd seg til å etablere det «nye» hanseatiske museet i Bergen.
Nå er det Schøtstuene rett nedenfor Mariakirken – hansakjøpmennenes kirke – som fungerer som interimmuseum. Stuene tilhører også museet. I årene fremover vil det utvikles utstillinger i stuene, slik at turister og andre fortsatt kan få innblikk i denne helt spesielle og viktige historien i Bergen og for landet.
Det finnes et hansamuseum til i Europa. Det ligger i hansabyenes mor – Lübeck. Geir Atle Ersland var også rådgiver under etableringen av dette museet.

Jun 04 2019

26mins

Play

Rank #3: Den kalde krigen

Podcast cover
Read more
Årene etter den 2. verdenskrig ble preget av den kalde krigen. Spenningen mellom øst og vest. Vi i Norge opplevde denne tiden på vår måte. Tyskerne på sin og Polen og Estland på en helt annen måte. Fellesnevneren er frykten.
«Det er viktig at vi får vite noe om hvordan den kalde krigen påvirket mennesker også i andre land. Spesielt interessant er hvordan de opplevde denne tiden i østeuropeiske land. Gjennom samarbeidsprosjektet med museer i Estland og Polen, Danmark og Tyskland har vi fått kunnskap om den kalde krigens forskjellige uttrykksformer., sier konservator Karl Kleve ved Norsk Luftfartsmuseum i Bodø.
Bodø er forøvrig den kalde krigens hovedstad i Norge.
Museene i de forskjellige landene har laget en vandreutstilling som nå er i Bodø.
« I Polen og Estland opplevde de den kalde krigen ganske annerledes enn ho oss. Samtidig som de følte seg, og i realiteten var, okkupert av sovjetsamveldet, hadde de en dragning og lengten mot vest. På samme tid var de jo også redde for angrep fra vest, forteller Karl Kleve.
Programleder Jan Henrik Ihlebæk. Sendt første gang 9.mai 2015

May 08 2015

25mins

Play

Rank #4: Johanitterne på Værne

Podcast cover
Read more
Det heter Værne kloster, men det er egentlig en misforståelse, sier historiker Trond Svandal. Han tror at Johanitterordenen etablerte seg i Østfold allerede i 1170, etter at Erling Skakke hadde vendt hjem fra korstog. Den tidligere kongsgården i Rygge ble gitt i gave til ordenen som hadde som oppgave å samle inn penger til krigen mot muslimene i Det hellige land, for å "befri" Jerusalem.. I MUSEUM besøker historiker Svandal og arkeolog Mona Buckholm kirkeruinene i den store haven bak Værne Kloster Gård. De blir nå restaurert av Riksantikvaren og Østfoldmuseet. – Godset skulle først og fremst drive inn landskyld og skaffe penger til krigen mot "de vantro", sier Svandal, som sier at det aldri har vært et kloster med munker eller nonner på Værne. – Det har vært ordensbrødre her, men deres oppgave var å drive gården med mest mulig overskudd, sier Svandal.
På 1400-tallet fikk Johanitterne et stort oppsving i Norden. – Ridderideologien og drømmen om nye korstog ble mote blant adelen, anført av den danske kong Chrstian I, sier Svandal. Værne kloster ble beslaglagt i 1532, og gitt til adelsmannen Peder Brockenhus. Men selve ordenen eksisterer den dag i dag, under navnet Malteserordenen, noe som alle som har lest ”DaVinci koden” eller Tom Egelands bok ”Sirkelens ende” kjenner godt til. sendt første gang i 2009. Programleder Øyvind Arntsen

Apr 10 2017

25mins

Play

Rank #5: Norsk flyktningeleir i Sverige

Podcast cover
Read more
Flyktningeleiren på Kjesäter utenfor Stockholm ble første stopp for nesten 50 000 norske krigsflykninger under Annen verdenskrig. I dag er det store gressplener, en pent restaurert herregård i pusset tegl og konferanselokaler på eiendommen. For 75 år siden var det som en norsk, hemmelig landsby. Svensker hadde begrenset adgang og det var nordmenn som etter tillatelse fra svenske myndigheter tok seg av driften. Det var gater og lange rekker med brakker. Norske flagg og oppstillingsplass. Tannlege, kontorer og forsamlingslokale. Gatene hadde navn som Karl Johan, Prinsens gate, Kongens gate. Og den største forsamlingsbrakken, hvor det også var spise- og festsal, ble kalt Haakonshallen.
I MUSEUM blir vi med på en studietur med svenske forfattere og forskere med Anders Johansson i spissen. Johansson er kjent for sitt arbeid med å spre kunnskap om samarbeidet mellom Norge og Sverige under krigen og ikke minst for sine bøker, blant annet om de norske "politisoldatene", "Den glemte arméen".
Blant de mange nordmennene som kom over grensen til Sverige var også 1200-1300 norske jøder som flyktet fra deportasjoner og forfølgelse i Norge, særlig høsten 1942 og vinteren 1943. Mange av de jødiske flyktningene var barn og kvinner og noen ytterst få kan fortsatt fortelle om sine opplevelser. Historiker Birgit H Rimstad skrev i 2016 boken "Unge tidsvitner", hvor hun intervjuer 14 av dem som opplevde flukten til Sverige og oppholdet på Kjesäter . I MUSEUM forteller Rimstad om noen av sine inntrykk.Sendt første gang 16/12 2017. Programleder Øyvind Arntsen

Dec 15 2017

26mins

Play

Rank #6: Kensingtonsteinen fra Minnesota

Podcast cover
Read more
I 1898 påsto svenske emigranter i Minnesota at de hadde funnet en nedgravd runestein fra 1362. På den sto det at
"Åtte Gøter og 22 nordmenn" hadde kommet fra Vinland til MInnesota. Skipene sine hadde de oppe i De store sjøene, og nå hadde de gått til fots for å lete etter andre emigranter fra Island, Grønland eller Vinland. Men de var drept av indianere. Var dette et bevis for at norrøne vikinger hadde oppdaget Amerika for andre gang ? Kontroversene var store og har ikke lagt seg til dags dato, selv om det rent vitenskapelig er bevist at runene er en forfalskning. Dette programmet er en reportasje fra desember 2003, da Kensingtonsteinen var på celebert besøk til en utstilling på Historiska Museet i Stockholm.

Apr 18 2014

26mins

Play

Rank #7: Kvinnene i Oseberghaugen

Podcast cover
Read more
- Det er noe mer med kvinnene i Oseberghaugen enn at de var rike og fikk en flott begravelse. De hadde en kraft i seg selv. En eller begge kan ha vært viktige, religiøse ledere i kraft av seg selv. Det sier arkeolog og kunnskapsformidler Ellen Marie Næss ved Vikingskipshuset på Bygdøy. På kvinnedagen 2015 lager hun en spesiell omvisning under tittelen "De hemmelighetsfulle kvinnene i Oseberghaugen". – Sett at den eldste av kvinnene, som var gammel og syk, hadde en helt unik kunnskap som gjorde henne spesielt viktig. Kanskje det var derfor hun ble ofret og måtte følge den unge i graven. Ikke fordi hun var til overs, men fordi hun var spesielt verdifull, sier Næss.
I MUSEUM forteller også professor emeritus Per Holck om sin forskning på Osebergkvinnenes skjeletter og de sykdommer de kan ha hatt. Holck og Næss diskuterer også betydningen av den posen med cannabisfrø en av kvinnene hadde med seg i graven. Var det for rus, smertelindring eller produksjon av hampetau ? Kanskje en kombinasjon ? – Som medisiner synes jeg det er nærliggende å tenke på smertelindring, særlig tatt i betraktning at den eldste kvinnen hadde en smertefull form for kreft, med spredning til bekkenet, kanskje en følge av langtkommet brystkreft, sier Holck.
Holck forteller også om sitt foredrag "Drap, sex og vold i vikingtid og middelalder". – Den villskapen man drepte med i middelalderen gjør at dagens drap virker enkle i sammenligning, sier Holck, som er en av Norges mest kjente rettsmedisinsk sakkyndige i drapssaker.Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 7.mars 2015

Mar 06 2015

26mins

Play

Rank #8: Kongens flukt 1940

Podcast cover
Read more
Hva skjedde etter "Kongens nei" på Elverum ? Tor Bomann-Larsen forteller om kongen og kronprinsens flukt til en tømmer-hytte ved Trangen, en snau mil fra Skjold i Målselv. Her ble de fra 2.mai til 7.juni 1940, da beslutningen ble tatt om å reise til England. – I mer enn en måned var dette Kong Haakons tømmer-residens i det høye nord, sier kongebiograf Tor Bomann-Larsen, som i sin bok ”Æresordet” fra 2011 i detalj beskriver de dramatiske ukene på Trangen og i Tromsø. I MUSEUM besøker Bomann-Larsen kongehytta og møter nåværende eier, pensjonert Mack-direktør Haakon Bredrup. Kongehytta og hele hyttetunet med mange forskjellige, små tømmerhus er restaurert og vedlikeholdt og inne i hovedhuset er de fleste rommene helt intakt. – Her holdt kongen statsråd, det ble sendt og mottatt viktige telegrammer, gitt audienser og holdt fortrolige møter. Og ikke minst var det her kongen og kronprinsen kom fram til sitt standpunkt om at de begge skulle forlate landet. Dette kunne blitt det norske kongehusets siste skanse, sier Bomann-Larsen. Programmet sendt første gang i 2011. Programleder Øyvind Arntsen

Sep 23 2016

26mins

Play

Rank #9: Ek, Gudagastir, runo fahido

Podcast cover
Read more
Hvorfor begynte germanerne å skrive runer ? Talemålet må ha vært forskjellig fra Vestlandet til Jylland, men skriftspråket og ”alfabetet”, den 24 tegn store, fonetiske FUTHARKEN, var lik i hele Norden. Og hva skriver de aller første, runekyndige ? I et flere kilometer langt gravfelt fra jernalderen, Garbergfeltet i Vestre Slidre, står den aller eldste runestein i hele verden på samme sted som den opprinnelig ble satt opp. Hit kom en mann på 300-tallet og skrev følgende setning : Ek Gudagastir runo fahido. Runeforsker Terje Spurkland forteller om Einangsteinens historie og hva innskriften betyr. Sendt første gang i 2007. Jahn Børe Jansen fra Valdres folkemuseum medvirker også. Programleder Øyvind Arntsen

Dec 24 2014

26mins

Play

Rank #10: Folk er ikke raser

Podcast cover
Read more
Utstillingen "Folk - Fra raser til DNA-sekvenser" på Norsk teknisk museum tar for seg raseforskningens historie. Tidlig på 1900-tallet reiste norske forskere til Tysfjord for å foreta anatomiske målinger av samene i kommunen. Det samme skjedde i Setesdal.
"Dette ble gjort for å kategorisere mennesker. I dag snakker ikke forskningen om raser lenger. Jo, vi er forskjellige, men å snakke om raser med avvikende egenskaper, gir ingen mening i dag. Moderne forskning dokumenterer det, sier historiker Jon Kyllingstad. Han er amanuensis ved Universitetet i Oslo.
Sammen med historiker og førstekonservator Ageliki Lefkaditou og konservator og historiker Ellen Lange har han utviklet ustillingen.
"Vi vil at utstillingen skal skape grobunn for debatt på bakgrunn av den kunnskapen vi har i dag på dette området. Folk er ikke raser, men folk, sier Ageliki Lefkaditou.
Ellen Lange har vært i Tysfjord for å få reaksjoner fra etterkommere av dem som ble målt og fotografert av forskerekteparet Alette og Christian Schreiner.
"Ettersom de vitenskapelige rapportene som ble skrevet på tysk – fikk aldri menneskene som ble målt vite noe om resultatet. Mange etterkommere har fått tak i bilder fra undersøkelsen og brukt dem som familiebilder. Men mange be forferdet når de fikk vite hva slags prosjekt bildene stammer fra, sier Lange.
Utstillingen har både gjenstander, forskningslitteratur og apparater som forskerne brukte til å gjennomføre anatomiske mål.

Apr 27 2018

26mins

Play

Rank #11: Keiser Wilhelm i Norge del 2

Podcast cover
Read more
I del to om Keiser Wilhelm i Norge er vi i det prøyssiske historiske arkivet i Berlin og på matrosstasjonen Kongsnæs i Potsdam. Etter det vellykkede statsbesøket i Christiania i 1890 fikk keiser Wilhelm II se Frognerseteren og flere andre bygg i dragestil. Det ville også han ha. Da fikk han bygget en jakthytte og flere andre bygninger i Øst-Prøyssen og senere matrosstasjonen Kongsnæs som fortsatt er delvis inntakt. Historiker Stefan Gammelien gleder seg over at stedet nå skal restaureres.. I Kiel forteller museumsdirektør Doris Tillmann ved By og sjøfartsmuseet der at keiser Wiløhelm II var pioneren i tysk norgesturisme. Hun har vært med på utgivelsen «Nordlandreise» som tar for seg mange aspekter ved dette.

Nov 14 2014

26mins

Play

Rank #12: Nordens eldste båter

Podcast cover
Read more
Restene av Hjortspring-kanoen er ett tusen år eldre enn Gokstadskipet. Nitten meter lang og bygget i lindetre kunne den frakte minst 40 soldater med utrustning. Kanskje kom den helt fra kysten av Norge. Både Hjortspringkanoen og store mengder våpen og utrustning ble ofret i en dansk sjø for 2000 år siden, og ble vist på den legendariske jernalderutstillingen «Sejrens triumf» på Nationalmuseet i København i 2003.

Fra de danske myrene kommer også et utrolig rikt funnmateriale fra århundrene rundt Kristi fødsel. Blant annet mumifiserte mennesker som ble ofret i sjøer og myrer. Våtmarksområdene var porten til gudenes verden, sier museumsinspektør Lars Jørgensen på Nationalmuseet i København. Han kan også vise fram Nordens eldste, intakte trebåt. Det er Nydamskipet, som er forløperen til våre vikingskip. Opprinnelig ble skipet funnet i Danmark, men nå er Nydamskipet permanent utstilt i Schleswig, på Schloss Gottorp. Det var en svært sjelden anledning da Nydamskipet ble fraktet til København i anledning utstillingen på Nationalmuseet.

Kanskje er Nydamskipet bygget i Norge, ca 350 etter Kristus, og brukt til å frakte en norsk invasjonshær til Jylland? Eller kanskje soldatene skulle enda lengre. Til Romerriket som leiesoldater ?

På denne måten viser utstillingen i København at vikingtiden, som kom mange hundre år senere, bare var en fortsettelse av livet i jernalderen, og ikke en helt ny epoke i den norrøne historien.

Programmet ble sendt første gang i 2004 og er tatt opp på utstillingen "Sejrens triumf" i København. Vi møter Sigrid Kaland fra Universitetsmuseet i bergen og daværende museumsinspektør Lars T Jørgensen som var faglig ansvarlig for utstillingen. Jørgensen døde i 2016.
Programleder Øyvind Arntsen

Jul 12 2019

26mins

Play

Rank #13: Slaget i Hafrsfjord

Podcast cover
Read more
Hafrsfjord har liksom blitt skjøvet litt i bakgrunnen av Stiklestad og Olav den hellige som startpunktet for Norges moderne historie. Men uten Hafrsfjord ikke noe Stiklestad, sier Torgrim Titlestad. Det er Harald Hårfagre som starter rikssamlingen i Norge og det er Hafrsfjord som er Norges fødestue, sier professor Torgrim Titlestad.
I MUSEUM forteller historiker Titlestad om de nye marinarkeologiske undersøkelsene som "Foreningen funn i Hafrsfjord" driver. Vi får også høre om hvordan Titlestad ser på både forhistorien til slaget og hvordan Harald Hårfagre som enekonge driver en utstrakt utenriks- og alliansepolitikk for å sikre rikssamlingen.
- Jeg er sikker på at Harald Hårfagre valgte seg Hafrsfjord som sted for slaget fordi dette var en av de viktigste "sjøborgene" i hele Sør-Norge. Kontroll her gir kontroll over de viktigste handelsveiene og var et glimrende utgangspunkt for herjinger vestover, sier Titlestad.
Også årstallet 872 var strategisk valgt, siden mange av Hårfagres fiender var med den store danske hæren som herjet i England på denne tiden. Det som sto på spill var en helt ny samfunnsorden i det norrøne Norge, sier Titlestad. Det gamle tingsystemet som hadde eksistert i forskjellige former siden Kristi fødsel ble nå skjøvet til side og erstattet med enekongedømme og monarki. – Det var som en revolusjon, sier Titlestad, som også forteller om hvordan det gikk etter slaget. – Kanskje finnes det belegg i en 1700-tallskilde for å si at Harald Hårfagre ble senil på sine gamle dager. Han ble over 80 år gammel og da han døde falt hans rike gradvis fra hverandre. En av sønnene, Eirik Blødøks, ble visekonge i York og Håkon den gode kom hjem fra England og gjeninnførte tingsystemet.- Det er verdt å merke seg at Håkon forsøkte å innføre kristendommen, men ble nedstemt på tinget. Det handlet om religionsfrihet, sier Torgrim Titlestad.
Sendt første gang 25/2 2018. Programleder Øyvind Arntsen

Feb 23 2018

26mins

Play

Rank #14: Jol i jernalderen

Podcast cover
Read more
Vi feirer nå den kristne julen, men hvordan feiret de sine vinterfester i førkristen tid. Ingen vet det, selvfølgelig, men på Jernaldergården på Ullandhaug i Stavanger kan funn gi noen indikasjoner. Dessuten kan tidlige skrifter også gi oss et vagt bilde av hvordan det var.
Jernaldergården, slik den fremstår i dag, er bygget nøyaktig på «grunnmurene» til bygningene som ble reist og tatt i bruk her på 300-tallet og fremover. Altså i folkevandringstiden.
«En ting er temmelig sikkert. De brygget øl, sier arkeobotaniker og forsker Eli-Christine Soltvedt.
«De hadde bygg og de brygget øl. Det var folk i midtøsten som for lengst hadde begynt å domistisere korn, det vil si at de foredlet plantene. Vi har funnet mye bygg her på Jernaldergården, sier forskeren.
«Ettersom folk reiste mye mer enn vi tror, på den tiden, så kom dette kornet også hit til Jæren trolig lenge før jernalderen, skyter museumspedagog Ellen Tjørnhom Bøe, inn.
Inne i hovedhuset henter arkeolog fram et flott glass. Det ble funnet glasskår under utgravningene. Ut fra formen og mønstrene på skårene, har museet fått laget et glass slik det kan ha sett ut.
«Husfrua her kan ha gått rundt her met et slikt glass i hånden under festene, sier Inger Horve.
Glassene som ble brukt på her kommer sannsynligvis fra Køln-området der det ble produsert slike glass i romertiden.
Feiringen på den tiden var nært knyttet til årssyklusene og midtvinter er det å anta at feiringen fant sted 12. januar.
«De hadde ikke kalender på de tiden, men første nymåne etter første fullmåne etter vintersolverv blir omtrent den datoen» sier professor i arkeologi, Siv Kristoffersen.
Det handlet om å drikke jol og å blote. Først og fremst ble det ofret dyr, men det kan også ha vært menneskeofring, ifølge professoren.

Dec 20 2019

26mins

Play

Rank #15: Mirakelhistorier fra Amerika

Podcast cover
Read more
Som et ekte julehefte skal det handle om historier større enn livet i denne utgaven av MUSEUMs jule-ekstra. Ordentlige mirakelhistorier fra Amerika , som i tillegg er både sanne og ekte.
Det starter med historien om Amerikalinjen og den havarerte nordmannen som blir reddet fra fattigdom og alkohol i den "menneskelige ørkenen" Big Sur i Brooklyn. Så møter vi den utfattige ungjenta Jørgine Plassen fra en husmannsplass i Bøverdalen som utvandret barbeint, men slo seg stort opp som leder av Waldorf Astoria i New York. En dag er det hun som sitter på første klasse på vei til hjemlandet og har kronprinsesse Märtha som nær venn.
I dette magasinprogrammet, hvor alle historiene er fra det norske Amerika, får vi også høre historien om de aller første nordmenn som kom til den nye verden. To hundre år før resten av utvandringen begynte. Da nederlenderne grunnla kolonien Ny-Amsterdam på begynnelsen av 1600-tallet, var det mange nordmenn blant dem.
Med: Per Kristian Sebakk, Tor Bomann-Larsen, Arvid Møller, Frans-Arne Stylegar Programleder Øyvind Arntsen.

Dec 28 2017

26mins

Play

Rank #16: Fra Bardufoss til Senja

Podcast cover
Read more
Nå avdøde Hans Kristian Eriksen forteller om kveitemuseet på Senja, det blir samiske offerplasser, krigshistorie og edderkopper, for å nevne noe i denne reprortasjen fra Midt-Troms Museum i 2004. Det året ble museet kåret til Årets Museum av Norges Museumsforbund. Med blant andre Tore Hauge og Vidkun Haugli. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang i 2004

Jul 25 2014

27mins

Play

Rank #17: Aspazijas og Rainis hus

Podcast cover
Read more
I Latvia er dikterparet med pseudonymene Aspazia og Rainis minst like viktige som Ibsen og Bjørnson er for oss. Begge sto sentralt i kampen for et selvstendig Latvia.
I badebyen Jurmala noen kilometer fra Riga ligger sommerhuset de to hadde. Nå blir det restaurert til museum og det skjer ved hjelp av norske EØS-midler og faglig støtte fra Norsk Håndverksinstitutt på Lillehammer.
«Det er viktig å understreke at begge parter lærer av dette. Det finnes håndverkskompetanse her, som ikke vi har og omvendt, sier direktør Eivind Falk ved Norsk Håndverksinstitutt.
Han får full støtte av seksjonsleder ved utenlandsdavdelingen hos Riksantikvaren, Reidun Vea.
«I Norge er vi flinke på mye i vernearbeidet, men vi har også mistet en del kunnskap - kunnskap vi finner igjen i andre land, sier Vea.
Museumslederne Arija Vanaga og Astrid Cerule setter stor pris på samarbeidet med Norge. Museene knyttet til dikterne ligger i Jurmala i Riga og i Rainis fødeby. Arbeidet betyr mye for å bygge latviernes identiet. Landet har en broket historie. Det ble selvstendig i 1918,blant andre takket være Aspazija og Rainis, men 2. verdenskrig tok denne selvstendigheten fra dem. Inntil 1991 da landet ble selvstendig på nytt.
Programleder Jan Henrik Ihlebæk. Sendt første gang 2.mai 2015

May 01 2015

25mins

Play

Rank #18: Samisk bark på Saltfjellet

Podcast cover
Read more
Langt tilbake i samisk tradisjon har det vært vanlig å bruke næringsrik bark i det daglige kostholdet. På gamle malmfuruer, fra Helgeland i Sør til Finnmark i nord, finner man flere hundre år gamle spor i trærne etter barktaking. Disse trærne er nå vernede kulturminner. MUSEUM besøker Lønsdal på Saltfjellet hvor professor Jostein Lorås fra Høgskolen på Nesna og arkeolog Oddmund Andersen fra Arran Lulesamiske senter viser frem eksempler på barktaking av furutrær som er datert til 1700-tallet. Dette er en tidligere lite kjent praksis, og har blitt avdekket i helt ny forskning. – Det er den tynne, hvite barken som ligger mellom den harde ytterbarken og selve stammen samene har brukt. I denne barken er det karbohydrater og ikke minst et høyt innhold av C-vitaminer, sier Lorås. Programmet sendt første gang 25.oktober 2014. Programleder Jan Henrik Ihlebæk

Oct 24 2014

26mins

Play

Rank #19: Et enestående fengsel

Podcast cover
Read more
"Fengselsloven av 1857" bidro til tidenes satsing på fengsler i Norge. Av de 56 fengslene som ble bygget, er det bare Fredrikshald distriktsfengsel som fortsatt, nær sagt, er i sin opprinnelige tilstand, sier Rolf B. Wegner
Wegner tør være kjent som tidligere leder av fengselsvesenet i Norge. Han var også politimester i Bodø og Bergen. Wegner vokste opp i Halden.
Det gamle fengselet som ligger ved torvet i Halden ble fort kort tid siden fredet av Riksantikvaren. Nå arbeider Stiftelsen Halden Fengselsmuseum for å åpne det for allmenheten som et museum.
Wegner har skrevet en omfattende bok om Fredrikshald distriktsfengsel – en bok som også setteren leseren inn i det skiftet som skjedde i kriminalomsorgen på midten av 1800-tallett. Hvor fengselsstraff ikke lenger skulle være samfunnets hevn overfor forbryteren, men et redskap for å forbedre og forberede forbryteren til et liv utenfor murene.
"Det var en kvinnecelle i dette fengselet. Og her satt i sin tid tjenestepiken Sofie Johannesdatter – kalt giftmordersken, forteller Wegner.

Giftmorder

Sofie Johannesdatter var den siste kvinnen i Norge som ble dømt til døden ved halshogging. Hun ble dømt for å ha tatt livet av tre personer med arsenikk i huset hvor hun arbeidet.
Før Fredrikshald distriktsfengsel ble bygget var forbryterne plassert på Slaveriet på Fredriksten festning. I nyere tid har Halden fått verdens mest moderne fengsel. Det ligger fortsatt innenfor Haldens kommunegrense, men nærmere E6 enn det fredete Fredrikshald fengsel som nå blir museum.
Sendt første gang 17/2 2018. Vi møter Jens Bakke, Rolf Ystrøm og Rolf B Wegner. Programleder Jan Henrik Ihlebæk.

Feb 16 2018

26mins

Play

Rank #20: Telegrafbygningen i Oslo

Podcast cover
Read more
Telegrafbygningen med adresse Kongens gate 21 i Oslo var sin tids dyreste bygg.Nå står det tomt og innvendig er bygget praktisk talt slik det var under åpningen i 1924. Nå står bygget tomt, men om en tid skal det foretas store endringer i bygget og det skal fylles med ny virksomhet. Bygget forvaltes av Telenor Eiendom og Telenor Kulturarv. Det er museumspedagog Dag Blakkisrud som leder oss gjennom bygget.

Sep 19 2014

26mins

Play

Munkene på Hovedøya

Podcast cover
Read more
En dag i Herrens forgård i året 1197

Oslofergene pendler til og fra Hovedøya og Aker brygge mange ganger i timen hver eneste dag. Men i Museum skal vi velge ut én bestemt dag, nemlig 1.august 1197.

Akkurat den dagen lå hele fjorden mellom Akershusneset og Hovedøya fullt skipene til Kong Sverres krigsflåte. Birkebeinerne hadde nettopp plyndret baglerbyen Oslo og de brukte strendene på Hovedøya til å fordele byttet.

Slik starter forfatter, idéhistoriker, pensjonert sogneprest og nåværende seniorprest i Oslo Domkirke sin fortelling i Museum. Gervin tar oss med opp til ruinene etter Cistercienserklosteret, som fortsatt er temmelig imponerende med flere meter høye murer mange steder.
• Hvorfor munkene kom hit vet vi ikke helt, men det lå jo en kirke her fra før. Kanskje det var Benediktinerne som hadde forøkt å etablere seg ført, sier Gervin.

I boken «En dag i Herrens forgårder, med munkene på Hovedøya 1.august 1197», følger Gervin munkene gjennom et helt døgn, med detaljerte beskrivelser av alle tidebønner og gjøremål.

I MUSEUM får vi høre litt om livet på innsiden av murene, blant annet at munkene var vegetarianere, stort sett. Det vil si, de spiste ikke kjøtt som hadde fire ben, men kunne godt spise for eksempel duer.

• Det gikk i rotfrukter, fisk og enkel kost. Ofte ikke mer enn ett måltid om dagen, men det kunne avhenge av årstidene, sier Gervin.

Gervin loser oss gjennom den store ruin-labyrinten og tar oss med inn i kirkerommet, refectoriet og armatoiret. Vi får også høre om dormatoriet og parlatoriet. Det siste rommet var det eneste sted korbrødrene kunne snakke. Ellers var det streng taushet og stort forbudt å snakke, både for korbrøædre og legbrødre.

• Den dag i dag heter det jo armoire på fransk om et bokskap. For armatoriet, «våpenrommet» i klosteret, var ikke fylt med fysiske våpen, men med åndens våpen. Nemlig bøker, sier Knut Gervin.

Medvirkende : Karl Gervin. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 18/1 2020

Jan 17 2020

26mins

Play

Et norsk visittkort i Potsdam

Podcast cover
Read more
Keiser Wilhelm II var norgesvenn av rang. Han var betatt av det urgermanske og falt for norsk dragestil da han så Frognerseteren og Hasselbakken restaurant på St.Hanshaugen under et offisielt statsbesøk i Christiania i 1890. Slike bygg ville han ha på sin matrosstasjon Kongsnæs i residensbyen Potsdam. Og slik ble det.

Matrostasjonen

«Ventehallen på matrosstasjonen ble skutt i brann de siste dagene av 2. verdenskrig. Nå er «Die Norwegische Visitenkarte in Potsdam» gjenreist, sier lokalhistorikeren Volker Schneeweiss.
I 20 år har han og et tyvetalls andre norgesentusiaster i Berlin og Potsdam arbeidet for å gjenreise den flotte ventehallen. I september 2019 foregikk den offisielle åpningen av bygget. Med Norges ambassadør i Tyskland, Petter Ølberg, til stede.
«Vi på den norske ambassaden i Berlin har fulgt prosjektet alle disse årene. Det er flott at de fikk det til, sier Ølberg.

Hasselbakken på St.Hanshaugen

Historiker Stefan Gammelien – han har doktorgrad på keiserens forhold til Norge og Sverige og sier at keiseren var opptatt av det urgermanske..
«Keiseren mente han fant det i Norge, der folket i århundrene hadde taklet det barske klimaet og overlevd. Han identifiserte seg med det, sier Gammelien.
Audun Engh er med i foreningen Hasselbakkens venner. Der arbeides det med å få gjenreist Hasselbakken restaurant på St. Hanshaugen. I Potsdam har de gjenreist det som var identisk med arkitekt Holm Hansen Munthes tegninger til Hasselbakken restaurant og Frognerseteren.
«Jeg håper Kongsnæs kan bli et treffpunkt for nordmenn bosatt i Berlin og ønsker selvfølgelig alle nordmenn på reise til å besøke dette stedet, sier Volker Schneeweiss.
Arbeidene med å restaurere de to andre bygningene i dragestil pågår nå.

Programleder Jan Henrik Ihlebæk
Sendt første gang 11.01.2020

Jan 10 2020

26mins

Play

Hvem var Dronning Maud ?

Podcast cover
Read more
Ekstra podkast fra Appleton og London

Fra sitt private tilfluktssted på Appleton i Norfolk i England, dro dronning Maud inn til London for juleshopping i november 1938. I denne ekstra podkasten forteller dronningens biograf, Tor Bomann-Larsen om Mauds siste dager på Claridges hotell og The London Clinic, og vi får høre om hvordan det var på Appleton House der prinsesse Maud og prins Carl av Danmark levde lykkelig i mange år før de måtte akseptere familiens skjebne og bli konge og dronning av Norge.

Dette er en collage av flere programmer fra 2009, og bygger også på Museums dokumentarfilmer «Kongelige fotografer» fra 2015, som fortsatt ligger i appen NRK TV.

Et privat dronningrike

Dronning Maud tilbrakte inntil fem måneder hvert år på Appleton House i Norfolk i England. Her hadde hun sitt private dronningrike, med hester, have, spaserturer og selskapelighet. Det vakre teglsteinshuset lå en kort ridetur fra Sandringham Estate, den private og slottslignende herregården hvor resten av den britiske kongefamilien var samlet hver jul, og som fortsatt er et sted den utvidede storfamilien Windsor ofte trekker seg tilbake til.

Appleton House var en moderne herskapsvilla dekket av villvin, med hageanlegg, staller og turstier. Allerede i 1896, da prinsesse Maud og prins Carl av Danmark fikk huset i bryllupsgave av kong Edward den 7., var det sentralfyr, innlagt vann og elektrisitet. Et fast tjenerskap sto klart året rundt, og det nygifte paret, som ikke ante at de en gang skulle bli kalt til den norske trone, delte sin tid mellom København og Appleton .

Sirkus Maud

Det som en gang var «et lite paradis», som Maud skriver i et privat brev, ble etter hvert en kile mellom Dronning Maud og Kong Haakon.
I denne podkasten forteller kongebiograf Tor Bomann-Larsen om hvordan Dronning Maud etter første verdenskrig tilbrakte inntil fem måneder på Appleton hvert år. Hun reiste på et kort våropphold, og kom tilbake i slutten av september for å bli til juletider.

Hver gang ble flyttingen organiserty som en stor ekspedisjon, med togvogner fulle av hester, utstyr, kokker og alt som hørte til. Dronning Maud var del av både den britiske, danske og norske kongefamilie og deltok ofte i arrangementer både på Buckingham palace og på Sandringham.

Ensom slutt på Claridges

En tur inn til Claridges hotell og juleshopping i London hørte alltid med når Dronning Maud reiste på sin høsttur. Men da Dronning Maud ankom sin suite i byen i november 1938 var noe galt. Hun klaget på magesmerter og ble undersøkt av de kongelige leger som kom til hotellet. To dager senere var hun operert for ”et maveonde” på den private The London Clinic i Harley street, og det var sendt bud etter kong Haakon, som var på vei fra Norge.

Haakon og Maud snakket sammen en siste gang etter operasjonen den 16.november, og det så ut som om dronningen skulle komme seg, men natt til 20.november, klokken 00.25 døde dronning Maud alene i sitt rom på sykehuset, med en sykepleier på nattevakt ved sin side.

I MUSEUM forteller dronningens biograf. Tor Bomann-Larsen om Mauds siste dager, og om hvordan Appleton ble gitt tilbake til det engelske kongehuset allerede i 1938. Huset ble revet midt på 1980-tallet, men haveanlegget er fortsatt inntakt.

Disse programmene ble sendt første gang i 2009 og 2015. Tor Bomann-Larsens kongebiografi ble avsluttet høsten 2019 med bind 8 : «Kongen».
Programleder Øyvind Arntsen

Jan 08 2020

27mins

Play

Klippfisk, runer og Ottars reise

Podcast cover
Read more
Året som gikk - Museums årskavalkade 2019

Årskavalkaden til Museum er noen klipp som spenner fra oldgermanske runer og feltarbeid i de bratte liene ned mot Sognefjorden,- på jakt etter gamle furutrær, til et besøk på British Library og originalmanuskriptet som forteller om Ottars reise. Alt er med Nyttårshilsen fra programlederne Jan Henrik Ihlebæk og Øyvind Arntsen.
Godt, nytt år !

"Erilar"....

Runene på Øverbysteinen er ikke ferdig tolket, men i Museum får vi et forslag på hva første linje kan bety. «Erilar raskar runor….». På runesteinen på Kuli midt i Trondheimsfjorden står det at bautaen ble reist da «kristendommen hadde virket 12 vintre i Nuriki». I hvert fall er dette runeforsker Jan Ragnar Haglands tolkning. I så falkl har vi både kristendommen og navnet på landet for første gang i historien.

- Men det er ikke sikkert det er riktig, sier Hagland, som argumenterer både for og imot sin tolkning av teksten på runesteinen.

Et språk eller en dialekt ?

I MUSEUM hopper vi lett fram og tilbake i kalenderen og prøver å finne en rød tråd fra program til program. Mye handler om språk, så det er ikke overraskende at vi får høre noen setninger av det merkelige språket Älvdalsk. – Men er det et språk eller en dialekt, spør språkforsker Sylvfest Lomheim, som er med på turen til Dalsland.

I denne kavalkaden skal vi også innom «Anglo-Saxon Kingdoms» på British Library, vi skal spise klippfisk i Kristiansund, reise med ferge til Frønningen og det blir også en klang av oldgermansk når professor James Knirk framfører teksten på Tunesteinen i oldgermansk stil slik tonen kan ha vært på 400-tallet.

Sendt første gang 04/1 2020

Jan 02 2020

26mins

Play

Krigseksil i USA

Podcast cover
Read more
Under hele Annen verdenskrig bodde kronprinsesse Märtha og prinsebarna med en liten stab i huset Pooks Hill like utenfor Washington DC. De var kommet til USA som krigsflyktninger og den amerikanske president Franklin Delano Roosevelts spesielle gjester. Fra første dag ble de som en del av presidentens nærmeste familie.

Kongebiograf Tor Bomann-Larsen

- Det var nær og hyppig kontakt mellom kronprinsesse Märtha og presidenten", sier kongebiograf Tor Bomann Larsen.

Gjennom åtte bind har Bomann-Larsen skrevet biografien til Kong Haakon og Dronning Maud. Siste bind kom høsten 2019, men det er bok 7 som forteller historien om Kronprinsesse Märtha og prinsebarnas eksil i USA fra høsten 1940 til hjemkomsten i Oslo 7.juni 1945.

Gjennom hele verket bruker Bomann-Larsen tidligere upubliserte kilder, som de personlige dagbøkene til hoffsjef Wedel Jarlsberg og brevene fra kronprinsessens hoffdame Ragni Østgaard.

FDR og Kronprinsessen

Ifølge Bomann-Larsen spilte den norske kronprinsessen en stor og viktig rolle i den dødssyke president Rossevelts liv under krigen.

- Kanskje bidro hun til å forlenge livet til verdens mektigste mann, midt under de vanskeligste periodene av krigen", sier Bomann-Larsen.

I dette programmet får vi høre utdrag fra flere Museumsprogrammer fra 2013 og ikke minst klipp fra TV-dokumentaren «Kronprinsesse Märthas krig» som ble sendt første gang på NRK1 julen 2016. Både denne TV-filmen og dokumentaren «Dronning Mauds album» ligger fortsatt i appen NRK TV. Søkeord «Kongelige fotografer». Der finnes også 10 små kortfilmer både fra krigseksilet og fra den første tiden i Haakon og Mauds liv sammen.

Programleder Øyvind Arntsen

Dec 29 2019

26mins

Play

Fallet i "Fandens dansesal"

Podcast cover
Read more
«Fandens dansesal» kalte den polare eventyrer Roald Amundsen den siste og livsfarlige oppstigningen til Sydpolplatået. Og det er typisk for Tor Bomann-Larsens måte å knytte sammen historiske tråder på at han bruker nettopp Amundsens uttrykk som tittel på kapitlet hvor vi får høre alle detaljer om natten da Kong Haakon sklir med sine glatte lakksko på de hvite flisene på baderomsgulvet på Bygdøy kongsgård.

Fallet resulterer i et lårbeinsbrudd og resten i livet i strekk og rullestol for den aldrende monarken.

- I Kong Haakons øyne må en konge være stående. Det har nok også litt med krigsherren kong Haakon å gjøre. Han følte ikke at han kunne være statsoverhode i funksjon. Han beholdt jo kongekronen, men regentskapet overlot han til kronprins Olav, sier Tor Bomann-Larsen.

Den mystiske Kiss Bennet

For å gjøre forbindelsen til Roald Amundsen komplett, kan Bomann-Larsens kilder fortelle at en av gjestene i brigdeselskapet som gikk forut for fallet på baderomsgulvet, var den mystiske, norske kvinnen Kiss Peto Bennet. Hun dukker for første gang opp på verdensscenen som polfarerens hemmelige elskerinne og store kjærlighet gjennom hele Roald Amundsens liv. Noe som for første gang ble avslørt i Tor Bomann-Larsens biografi over Roald Amundsen.

Alltid Prins Carl innerst inne

I MUSEUM forteller kongebiograf Bomann-Larsen om hvordan Kong Haakons siste år ble, og ser også tilbake til starten i 1905. Vi får høre om hvordan forskjellige kilder har kastet lys over både den dypt personlige delen av Kong Haakons liv og hvordan han skrev brev til sin svigerfar, kong Edvard VII i London da han forhandlet med de norske sendemennene om betingelsene for å overta den norske kongekronen i 1905.

- Kong Haakon behold helt til det siste en del av seg som prins Carl, sier Tor Bomann-Larsen.

Dette er del 2) i Museums reportasje om siste bind i kongebiografien.
Sendt første gang 28/12 2019. Programleder Øyvind Arntsen.

Dec 26 2019

26mins

Play

Jol i jernalderen

Podcast cover
Read more
Vi feirer nå den kristne julen, men hvordan feiret de sine vinterfester i førkristen tid. Ingen vet det, selvfølgelig, men på Jernaldergården på Ullandhaug i Stavanger kan funn gi noen indikasjoner. Dessuten kan tidlige skrifter også gi oss et vagt bilde av hvordan det var.
Jernaldergården, slik den fremstår i dag, er bygget nøyaktig på «grunnmurene» til bygningene som ble reist og tatt i bruk her på 300-tallet og fremover. Altså i folkevandringstiden.
«En ting er temmelig sikkert. De brygget øl, sier arkeobotaniker og forsker Eli-Christine Soltvedt.
«De hadde bygg og de brygget øl. Det var folk i midtøsten som for lengst hadde begynt å domistisere korn, det vil si at de foredlet plantene. Vi har funnet mye bygg her på Jernaldergården, sier forskeren.
«Ettersom folk reiste mye mer enn vi tror, på den tiden, så kom dette kornet også hit til Jæren trolig lenge før jernalderen, skyter museumspedagog Ellen Tjørnhom Bøe, inn.
Inne i hovedhuset henter arkeolog fram et flott glass. Det ble funnet glasskår under utgravningene. Ut fra formen og mønstrene på skårene, har museet fått laget et glass slik det kan ha sett ut.
«Husfrua her kan ha gått rundt her met et slikt glass i hånden under festene, sier Inger Horve.
Glassene som ble brukt på her kommer sannsynligvis fra Køln-området der det ble produsert slike glass i romertiden.
Feiringen på den tiden var nært knyttet til årssyklusene og midtvinter er det å anta at feiringen fant sted 12. januar.
«De hadde ikke kalender på de tiden, men første nymåne etter første fullmåne etter vintersolverv blir omtrent den datoen» sier professor i arkeologi, Siv Kristoffersen.
Det handlet om å drikke jol og å blote. Først og fremst ble det ofret dyr, men det kan også ha vært menneskeofring, ifølge professoren.

Dec 20 2019

26mins

Play

Fiat lux i middelalderen

Podcast cover
Read more
"Fiat lux" - la det bli lys ! Gud skaper verden med lys. Slik tenkte man i middelalderens kirkekunst, og det er også nøkkelen til å forstå hvorfor det funklet og skinte inne i stavkirkene.

- Man tenkte seg at alt lys utgår fra ett lys, som eksploderer og kondenserer og lager ti sirkler, og til slutt er jorden igjen i midten med de fire elementer. Og regnbuelyset er også et lys. Regnbuen er jo i mange kulturer broen til gudene, sier Kaja Kollandsrud i MUSEUM.
Sammen med museumsinspektør Sissel F Plathe, som har sine røtter i Norge, går vi med museumskonservator Kaja Kollandsrud fra Kulturhistorisk Museum i Oslo rundt i den enorme samlingen av kirkekunst fra middelalder og renessanse på Nationalmuseet i København.

Vatnåsskrinet fra Sigdal

I tillegg til flotte altertavler og mangefargede treskulpturer finner vi frem til to av de flotteste gjenstandene fra Norge som fant veien til København på 1600 og 1700-tallet. Det er Vatnåsskrinet fra Buskerud og Sankt Olavsfiguren fra Tyldal.
Relikvieskrinet i gullforgylt kobber, med dragehoder og flotte detaljer er fra 1200-tallet, mens den mangefargede Olavsfiguren er 1300-tall.

Kongens kunstkammer

I MUSEUM møter vi også museumsinspektør Vivian Etting, som forteller om den berømte antikvitetssamlingen til kong Frederik III. Hun blar litt i katalogen for det kongelige museum anno 1695, "Museum Regium", men det kommer vi tilbake til i del 2) av denne reportasjen fra Nationalmuseet i København.

Dette er del1) av tilsammen 2. Første del sendt 14/12 2019.

Dec 13 2019

26mins

Play

Skogens historie

Podcast cover
Read more
Skogen har alltid endret seg. Enten av naturlige årsaker, eller av mennesker som har kultivert landskapet.
«For 4000-5000 år siden ble skogene fra Lindesnes til Nordland brent ned for å skaffe jordbruksland. Den gang var kysten dekket av eike- og barskog og ikke minst bjørk. I dag er det lyngheier. Dette er trolig en av de mest dramatiske endringene av landskapet, utført av mennesker, sier geolog, forfatter og journalist Reidar Müller. Han har skrevet boka «Skogens historie» med et vell av innfallsvinkler. Her er det naturhistorie, økologi, vitenskapshistorie, kulturhistorie og filosofi, bare for å nevne noe.
Og mye om jakten på ulvespor og drømmen om å se ulv.
Müller er ofte i Østmarka og han tar oss med til Ytre Enebakk. Til Durud. En bit av verdens største biotop – taigaen eller barskogsbeltet, som strekker seg fra Norge til Stillehavskysten.
«En kan nær sagt gå disse sek hundre milene i skog – avbrutt av en og annen vei og litt beitelandskap, forteller Müller.
I dag er består våre skoger hovedsakelig av gran. Den kom sent inn i vårt landskap.
«Grana kom østfra for 2000-3000 år siden, selv om det er forskere som hevder at den kom lang tidligere, blant annet basert på funn av pollen. Noen er jo ikke så glad i grana, men biskop i Bergen midt på 1700-tallet, Erik Pontoppidan, han likte granas symmetri, forteller forfatter Reidar Müller.
Når skogfinnene kom til Norge på 1600-tallet endret skogslandskapet seg i stor grad.
«De brant ned store skogsområder for å dyrke svedjerug og neper, forteller Reidar Müller.

Dec 07 2019

26mins

Play

"Kongen" - siste bind

Podcast cover
Read more
«Kongen» heter siste bok i Tor Bomann-Larsens åttebindsverk om Kong Haakon og Dronning Maud. Gjennom 20 år har Bomann-Larsen lett i offentlige og private arkiver og ikke minst fått unik tilgang til De kongelige samlinger ved Slottet i Oslo.

- Da jeg begynte var jo ennå ikke det store arkivarbeidet på Slottet i Oslo kommet skikkelig i gang. Mye lå i kasser og reoler som sto lagret i Stallene, og jeg fikk et lite kontor vegg i vegg, sier kongebiograf Tor Bomann-Larsen.

I løpet av det siste 20 årene har både De kongelige samlinger og papirarkivet ved Slottet i Oslo blitt fullstendig profesjonalisert og i den gamle stallbygningen er det ryddet opp og restaurert og bygningen har skiftet navn til «Dronning Sonjas KunstStall». Utstillingen som står der høsten 2019 er en stor samling av de forskjellige kildene Tor Bomann-Larsen har brukt i sin biografi. Gjenstander, brev, dagbøker og fotografier fra lenge før 1905 og fram til mellomkrigstiden, inkludert en fullstendig oppdekning av «Afternoon Tea» med Dronning Mauds beste servise.

Hele folkets konge

I MUSEUM forteller Tor Bomann-Larsen om hvordan kong Haakon helt fra starten av, da han gikk i land med sin familie på Vippetangen i snøværet i november 1905 og gjennom hele regentskapet, og ikke minst i jubelbruset den 7.juni 1945, hadde klart for seg at han skulle være hele folkets konge. Både republikanere, monarkister, kommunister og den borgerlige overklassen skulle vite at kongen og konstitusjonen var en og samme ting. Hevet over parti og klasse.

- Det finnes ikke belegg for at kongen selv skal ha sagt at han også var «kommunistenes konge». Men det er kildefast at han en gang, sikekrt i spøk, refererte til Norges kommunistiske parti som « Det kongelige, norske kommunistparti», sier Tor Bomann-Larsen.

Årstallet 1928

Mange vil forbinde Kong Haakon med 1905, hans konsekvente avvisning av tyskernes krav i 1940 og eksilkongedømmet i London under Annen verdenskrig. Men det er et annet årstall som peker seg ut som det aller viktigste, nemlig 1928, sier Tor Bomann-Larsen :

- Det var først Einar Gerhardsen som pekte på dette årstallet, i en tale han holdt til kongen i 1945. Og det spesielle med det årstallet er at Kongen i 1905 og 1940 handler litt på refleks, ut fra de historiske begivenheter. Men i 1928, da han utnevner den første Arbeiderpartiregjeringen, er det en villet handling. Og han sier i svartalen til Gerhardsen at…. – Jeg var så lykkelig over å få den muligheten. Dette var Kong Haakons personlige bidrag til Norges historie og til Norges samling på tvers av klassegrensene. Han trekker arbeiderklassen inn i den norske konstitusjonen.
Med Tor Bomann-Larsen og Nina Høye. Programleder Øyvind Arntsen. Klipp fra NRKs arkiv : Haakon VII og Filmavisen 1945.

Nov 29 2019

26mins

Play

Kirken i landskapet

Podcast cover
Read more
Kirkebygg ligger sjelden tilfeldig plassert. Noen ganger ligger de på plasser som ble brukt i religiøs sammenheng før kristendommen kom. Landskapsarkitekt Lars Ole Klavestad har gått dypere inn i denne materien i boka «Kirken i landskapet» som han har skrevet etter oppfordring fra biskopen i Borg.
«Det er så mye spennende historie knytta til kirkebygg. Ikke bare selve kirken og dens inventar. Men hvordan den er plassert i landskapet kan også fortelle oss mye, sier Klavestad.
Han tar oss med til tre av kirkene av de over 130 kirkene han har beskrevet eller nevnt i boka.
Landskapsarkitekt Klavestad kan også mye navnehistorie og har gitt ut bøker om det. I mange år var han knyttet til Fylkeskonservatoren i Østfold. Han er også en dreven lokalhistoriker og har vært medforfatter for en rekke lokalhistoriske bøker om hjembygda Borge. De senere årene har han sammen med to likesinnede entusiaster funnet flere hundre nye helleristningsfelt fra jernalderen i Østfold. Og helleristninger er det flust av rundt for eksempel Skjeberg kirke. Utover dette er Klavestad også billedkunstner.
Vi besøker kirkene i Idd i Halden kommune, Skjeberg kirke i Sarpsborg og Ullensaker kirke på Romerike. De to første er reist 1100-tallet og Ullensaker kirke ble vigslet i 1958. Men den står i samme område hvor det før har stått en stavkirke og en trekirke.
«Idd kirke ligger så lavt i terrenget på en slette at den bryter mot «regelen». Her kan det være de to bekkene og den flate sletta som har hatt betydning for plasseringen. Navnene på gårdene her indikerer også at det kan ha vært religiøs aktivitet i dette område lenge før kirken ble bygget. Skjeberg kirke ligger høyt, men ikke på det høyeste punktet. Nei den er plassert slik at den kunne sees fra raet et par kilometer unna. I tidligere tider gikk hovedveien nettopp på raet. Derfra er utsynet mot kirken praktfullt. Jeg tror ikke det er tilfeldig. De veifarende skulle se den, sier Klavestad.
De tre kirkene ligger alle ved pilgrimsleden mellom Halden og Trondheim.

Nov 22 2019

26mins

Play

Norrøn tro og mytologi

Podcast cover
Read more
Var den andre kvinnen i Oseberg en transvestitt ? En kvinne med grov beinbygning og
skjegg ? Og hvorfor kledde Odin seg så ofte som kvinne ?

- Homoteori og kjønnsforskning kan gi oss nye måter å forstå norrøn mytologi på, sa
den uavhengige doktorgradsstipendiaten Amy Franks fra London da hun var en av mange internasjonale innledere på «The Aarhus Old Norse Mythology Conference» som ble arrangert i Bergen i slutten av oktober 2019. Når det gjelder Osebergkvinnen, pekte Amy Franks på at DNA-forskning har vist at den eldste kvinnen hadde Morgagnis syndrom, en hormon-ubalanse som gir kraftig beinbygning og blant annet skjegg på kvinner.

Stedsnavn, arkeologi og Hawaii

I MUSEUM får vi møte noen av innlederne og også høre musikk av Einar Selvig. Som komponist og musiker presenterte Selvig instrumenter som bukkehorn, lur, kantele og lyre. Alt sammen instrumenter som har historiske røtter langt tilbake i førkristen tid.

Den danske arkeologen Simon Nygård fra Århus forteller om prosjektet til arkeologen Neil Price, «Distant Vikings», som sammenligner samfunnsstrukturer og arkeologiske funn fra Hawaii fra før koloniseringen med lignende funn i skandinavisk arkeologi.

- Det saknas handling, sier den svenske arkeologen Anders Andrén, som på konferansen snakket om hvordan arkeologene ut fra konkrete, arkeologiske funn, som enkeltvis kanskje ikke forteller så mye, må sette sammen hen helhetsforståelse av et område,

- -V i må rekonstruere de handlingene som kan ha funnet sted, sier Andén. I MUSEUM forteller han blant annet om en stor, arkeologisk utgravning han ledet hvor mye taler for at arkeologene fant et rituelt sted i landskapet hvor det en gang var foretatt blod-ofringer. Kanskje vi fant stedet for et «alve-blot», sier Andrén.

I MUSEUM møter vi også Olof Sundquist og Eldar Heide i tillegg til Amy Franks, Simon Nygård og Anders Andrén.
Konferansen ble arrangert i Bergen 31/10 – 1/11 2019.Programleder Øyvind Arntsen.
Musikken av og med Einar Selvik

Nov 15 2019

26mins

Play

Fra Wilhelm Erobreren til Nidaros

Podcast cover
Read more
Dypt inne i DORA, ubåtbunkeren som ble bygget av tyskerne i Trondheim under Annen Verdenskrig, ligger det tusenvis av knuste og brente biter fra middelalderkirkene i Trondheim. I steinsamlingen til Nidarosdomens Restaureringsarbeider finnes det mange hundre års oppsamlede skulpturfragmenter og deler av byggesteiner til tidlige faser av Nidarosdomen og andre, historiske steinkirker i Trondheim.

«Fantomkirkene» før Nidarosdomen

Fra gulv til tak står det pall på pall i stålreoler i et 800 kvadratmeter stort lagerrom. I MUSEUM forteller kunsthistoriker Kjartan Hauglid om hvordan noen av disse skulpturfragmentene kan passe sammen og gi et inntrykk av hvordan den forsvunnede steinkirken i Øystein Magnussons kongsgård kan ha sett ut.

– Det er tre ”fantomkirker” fra tiden før Nidarosdomen, sier arkeolog ved NDR og dr.phil, Øystein Ekroll.
- Ruinene etter Kristkirken ligger begravd under Domkirken, men både Mariakirken og kong Øysteins Nikolauskirke lå inne i kongsgården, og er nå forsvunnet uten noen spor.

Wilhelm Erobreren og Cordoba

– Jeg tror at noen av skulpturfragmentene i DORA kan være rester av Nikolauskirken, sier Kjartan Hauglid. Han har reist rundt i både Storbritannia, Frankrike og Spania og nærstudert mange middelalderkirker. Blant annet har han sammenlignet spesielle bygningsdetaljer på middelalderkirken Selby Abbey i nordre Yorkshire med stilen på noen av skulpturbitene han har funnet i DORA.

– Det vi snakker om er en tydelig, normannisk hoffstil fra tiden under Wilhelm Erobreren, som igjen er inspirert av de muslimske moskeene i Cordoba i Andalucia, sier Hauglid.

I MUSEUM forklarer Hauglid om konsollfriser, gesimsplater, volutter, snurrer og fabeldyr fra denne tiden.
- Jeg tror vi har nok kapitéler til 1 korbue, 2 portaler og en liten apsis med dekorerte gesimsplater som alle kan stamme fra den opprinnelige Nikolauskirken i Nidaros, sier Hauglid.
Medvirkende : Øystein Ekroll, Kjartan Hauglid og programleder Øyvind Arntsen. Programmet ble sendt første gang 5.mars 2011

Nov 13 2019

26mins

Play

Munch og Meyer

Podcast cover
Read more
Edvard Munch hadde under sine opphold i utlandet fått to viktige meséner. Det var Max Linde i Lübeck og Ernest Thiel i Stockholm. De kjøpte og bestilte bilder av Munch. I 1909 fikk kunstneren sin første norske velgjører. Det var kunstsamler Rasmus Meyer som drev den lukrative Vaksdal Mølle.
«I startfasen var forholdet mellom Edvard Munch og kunstkjøperen Rasmus Meyer, ganske anstrengt. Men etter at de traff hverandre personlig i Bergen i juni 1909 gikk det mye bedre. Meyer bli en viktig velgjører for Munch», forteller kunsthistoriker Hans-Martin Frydenberg Flaatten.
Han har arbeidet mye med Munch og har skrevet flere bøker om vår fremste kunstner. I dagboksnotatene til Munchs venn og slektning – Ludvig Ravensberg – har Frydenberg Flaatten fått et spennende innsyn i prosessen fra da Munch vender hjem fra Europa og retter blikket mot Norge.
Munch hadde nettopp avsluttet et behandlingsopphold på en psykiatrisk institusjon i Danmark. Etter noen år i utlandet ville han hjem. Økonomien og livet skrantet. Kunstsamleren Rasmus Meyer hadde allerede begynt å kjøpe Munch-bilder. Men ikke av Munch selv. Blant annet kjøpte han noen bilder som Munch hadde pantsatt. Det mislikte Munch.
«Etterhvert begynte de å forhandle om direkte kjøp. Det skjedde via mellommenn. Forholdet dem imellom, var i begynnelsen ganske anstrengt. Nå skulle de møtes i Bergen. Det var sommeren 1909 og det ble et vendepunkt for Munch og tilliten mellom Meyer og Munch vokste, forteller Frydenberg Flaatten.
Rasmus Meyer kjøper 12 bilder for 16000 kroner. Eksempelvis er en industriarbeiders årslønn på denne tiden omkring 1000-1200 kroner, bare for å sette det hele i perspektiv.
Kurator ved Kode kunstmuseer i Bergen, Frode Sandvik, forteller at Meyer hadde samlet kunst i lang tid.
«Meyer var på en dannelsesreise i Europa da han var i slutten av tenårene. Under reisen så han mye kunst. Han skrev hjem om dette. Etter hvert begynte han å samle kunst. Rasmus Meyer var tydelig på at kunsten måtte være til glede for offentligheten, forteller kuratoren.
Derfor har Bergen i dag sin egen Rasmus Meyers samlinger i Rasmus Meyers Allé ved Festplassen i Bergen.

Nov 08 2019

26mins

Play

North&South i Utrecht

Podcast cover
Read more
Olavsfrontalet fra 1300-tallet var selve midtpunktet da en stor og påkostet utstilling av europeisk kirkekunst åpnet i Katharinakloster-museet i Utrecht i slutten av oktober 2019.
Konservatorer fra Nederland har reist land og strand rundt til norske stavkirker og besøkt alle de store kirkekunst-utstillingene i Bergen, Oslo og Trondheim. Det samme har de gjort i avsidesliggende fjelldaler i Pyreneene og i Vic i Katalonia.
- Vi har hentet de flotteste mesterverkene fra 1100, 1200 og 1300-tallet, både fra Norge og Katalonia, sier utstillingens kurator, Micha Leeflong. Og så har vi latt dem møtes på halvveien, akkurat her i Utrecht. Det er Nord og Syd som møtes, sier Leeflong.
Grunnen til at kirkekunsten fra middelalderen vekker så stor oppsikt Nederland, er at alt fra denne perioden forsvant under bildestormene og den voldsomme reformasjonen som herjet landene i Sentral-Europa på 1500-tallet. – Og så kom pengene, sier Leeflong. Plutselig skulle alt være barokk, og da forsvant de siste madonnaene og alterskapene fra denne tidlige epoken.
Bortsett fra i de avsidesliggende fjelldalene i Pyreneene og blant fjorder og fjell i Norge. Der ble middelalderkunsten stående i kirkene.
Når vi når ser kunsten fra Nord og Sør plassert sammen, er det som om de kommer fra det samme atelier. Likheten er slående. Men så slik var det over hele den katolske verden før reformasjonen. Det samme bildespråk, de samme fargene, de samme motivene og for den saks skyld den samme liturgi og messeforløp.

- De eneste sporene som fortsatt viser at det var slik en gang er kunsten fra de bortgjemte kirkene i Pyreneene og i stavkirkene i de norske fjellbygdene, sier Leeflong.
I MUSEUM møter vi også direktør Steinar Bjerkestrand og dr phil Øystein Ekroll fra Nidarosdomens restaureringsarbeider og professor Justin Kroesen fra Universitetsmuseet i Bergen.

Medvirkende : Kurator Micha Leeflong fra Museum Catharijneconvent, sirektør Steinar Bjerkestrand og dr phil Øystein Ekroll fra Nidarosdomens restaureringsarbeider og professor Justin Kroesen fra Universitetsmuseet i Bergen.
Programleder Øyvind Arntsen

Nov 01 2019

26mins

Play

Sjøgata i Mosjøen

Podcast cover
Read more
Mosjøen har en ny spennende attraksjon – Helgelandstrappa. Sherpaer fra Nepal har de siste par årene anlagt en steintrapp i en bratt ut som fører opp til Øyfjellet. Derfra får du et supert fugleperspektiv på byen. Den vernede gamle trehusbebyggelsen – den moderne byen bak og i byens nordlige ende ligger aluminiumsverket Alcoa – hjørnestensbedriften.
«Vi er så stolte av Sjøgata og trehusbebyggelsen, sier Kari Sommerseth Jacobsen. Den er helt unik i nordnorsk sammenheng.
Hun er avdelingsleder ved Vefsn museum. Museet holder hus i Jacobsenbrygga. Og ja – hun er faktisk en av disse Jacobsene. Det var oldefaren hennes som startet handel her på 1800-tallet.
Lokalhistoriker Per Sjåvik er også lykkelig over at Sjøgata ble bevart. For det var ikke gitt. På 70-tallet var det stor strid om denne kulturhistoriske perlen.
«Ordføreren var samvirkslagbestyrer og ønsket seg parkeringsplass. Derfor ville han, og mange med han rive hele trehusbebyggelsen, forteller Sommerseth Jacobsen.
«Min far var en av dem som ville rive hele «skiten», sier Per Sjåvik.
«Faren min vokste opp under fattige kår på landsbygda. De gamle trehusene i Sjøgata minnet han om armod. Derfor ville han, og mange med ham, ha dette vekk, fortsetter Sjåvik.
I dag er Sjøgata en flott dokumentasjon på handel og vandel på Helgeland på 1800-tallet da utviklet seg til et kraftfullt ladested.
«Riktig frisk ble det da engelskmennene kom hit i 1860-årene og bygget dampsag. Det var noe nytt. Etter 30 års drift – det skapte rene klondyke-stemningen i byen – var det nær sagt ikke et tre igjen i Mosjøen. Og engelskmennene forsvant, forteller museumsleder Sommerseth Jacobsen.
Helt sør i Sjøgata ligger Fru Haugans hotell med ander tilbake til siste halvdel av 1700-tallet. Et historisk hotell med en historieinteressert senior, Alf Gilroy Johannesen, som har sitt eget hotell-museum og ellers har lagt opp til kulturvandring i selve hotellet.
«Min datter er femte generasjon på hotellet. Det har nær sagt bare vært kvinnelige ledere her.

Oct 25 2019

26mins

Play

Passio Olavi

Podcast cover
Read more
«Passio et miraculi beati Olavi» het den håndskrevne boken som på slutten av 1100-tallet gjorde helgenkongen Olav Haraldsson berømt over hele det kristne Europa. St.Olav var godt kjent i Norge og Norden lenge før det, siden mirakler, helbredelser og religiøse syn i hans navn hadde versert på folkemunne helt siden kong Olav hadde falt på Stiklestad i 1030 og kisten med hans lik var blitt plassert i den nye Kristkirken i Nidaros.

- De første, skriftlige kilder er to skaldekvad fra 1030-årene som forteller om at folk kom langveis fra for å be til helgenkongen. Også Adam av Bremen nevner i sin kirkehistorie fra 1075 at det skjer store helbredelsesundere ved Olavsalteret i Trondheim, sier dr phil Øystein Ekroll ved Nidarosdomens Restaureringsarbeider (NDR).

Tredje utgave

Det er den legendariske erkebiskop Øystein Erlendsson som regnes som forfatter av den første, skriftlige samlingen av Olavsmirakler. «Passio Olavi» eller «Fortellingene om den hellige Olavs lidelse og undere» ble til på slutten av 1100-tallet, da erkebiskopen bygget opp Nidarosdomen til å bli et europeisk pilegrimsmål og en sterk base for kirkens makt, både økonomisk og politisk. Etter reformasjonen gikk håndskriftene med Olavsundere tapt, men større og mindre deler er senere gjenfunnet i klosterarkiver i England og Frankrike. Det var disse manuskriptene som var grunnlaget for nynorskutgaven som ble gitt ut i Eiliv Skards oversettelse til 900-års jubileet for Stiklestad i 1930.

- Erkebiskop Øystein hadde førsteutgaven i 1180, så kom Eiliv Skard på nynorsk i 1930 og nå gir NDR ut en helt ny utgave til 150-års jubileet i 2019 på moderne bokmål, sier Ekroll.

Tekstene er oversatt av Lene Dåvøy og illustrert med fotografier av resiealteret Håkon Guldvåg laget til en pilegrimsreise til Roma. Der ble alteret stjålet og har siden ikke kommet til rette.

Hverdagens mirakler

Ny forskning, blant annet doktoravhandlingen til tsjekkiske Lenka Jirouskova ved Universitetet i Freiburg, har funnet frem til flere mirakelfortellinger enn i utgaven fra 1930.

- Nå kjenner vi til omkring 50 St.Olavsundere fra hele Europa, nedtegnet i løpet av middelalderen, sier Ekroll. De fleste av dem handler om hverdagslige ting som kan hende alle. Vi kommer egentlig mye nærmere vanlige menneskers hverdagsliv i disse fortellingene enn vi gjør i de tradisjonelle sagaene, sier Ekroll.

Ofte handler miraklene om mennesker som blir reddet fra havsnød, eller en avling som var nær ved å gå tapt. En bonde som får mange kalver et år eller brød som blir til stein i bakerovnen. Vi hører om blinde som får se, lamme kan gå og barn som har forsvunnet eller er i fare og som foreldrene finner igjen. Pluss en fortelling om en munk som har konstant ereksjon og har løsunger over hele Nidaros. Hvordan det går med ham kan vi ikke engang fortelle om i et bluferdig og saklig program som MUSEUM. Vi får nesten bare henvise til helgenkongen selv og mirakelsamlingen «Passio Olavi».

I MUSEUM forteller Øystein Ekroll om bakgrunnen for boken og grunnlaget for Olavskulten på 1100-tallet. Direktør og teolog Steinar Bjerkestrand leser fra boken og kommenterer flere av underne.

Medvirkende: Steinar Bjerkestrand og Øystein Ekroll. Programleder Øyvind Arntsen. Bakgrunnsmusikk : Pasacaglia av Bach, spilt på Nidariosdomens orgel av tidligere domkantor Per Fridtjof Bonsakesen. Sendt første gang 19/10 2019

Oct 17 2019

26mins

Play

Historisk klimakrise og årringer

Podcast cover
Read more
«Klimarekonstruksjon» kaller forskerne det når de legger sammen lange serier med årringsdateringer fra hele Europa for å få en oversikt over tidligere tiders klimakriser.
- Jeg kaller det for «Det svarte hull i europeisk historie»,
sier forsker Terje Thun ved Nasjonallaboratoriene for datering ved NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim. Gjennom mange års samarbeid med kollegaer i hele Europa og lange serier med studier av årringer på gamle trær i Norge har Terje Thun kommet fram til at det må ha skjedd noe i 1258 som påvirket klimaet i hele Europa i mange år.
- Mest sannsynlig er det et stort vulkanutbrudd i Indonesia, kanskje det største de siste tusen år, sier Thun.
Den historiske klimakrisen er dokumentert i hvert eneste tre som vokste den gangen og er synlig i dendrokronologien over hele Europa gjennom 1300-tallet og langt inn på 1400-tallet.
- Vis er det i at det ble full kollaps i byggevirksomheten over hele Europa og at uår og store nedbørsperioder i tiårene som fulgte hemmet veksten med så mye som 90 prosent, sier Thun. Han peker på at denne klimakrisen kan ha mye av skylden for at Svartedauden i 1349 fikk så store utslag og at det tok så lang tid før virkningene avtok.
I MUSEUM følger vi Terje Thun og Helene Løvstrand Svarva på feltarbeid på Frønningen ved Sognefjorden. Forskerne forteller om hvordan de tar boreprøver av trær og hvordan de leter etter flere tusen gamle trær i innsjøer over dagens tregrense.

Med : Helne Løvstrand Svarva, Terje Thun og Vilhelm Rumohr. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 12/10 2019

Oct 11 2019

26mins

Play

En smak av klippfiskhistorien

Podcast cover
Read more
Det er lenge siden kvinnene vendte klippfisk på klippene rundt om i Kristiansund. Men klippfiskhistorien lever fortsatt sterkt i byen, med eget klippfiskmuseum og mange klippfiskentusiaster.
- Det er ikke vanskelig å få seg et måltid saltfisk, enten som Bacalao eller i andre retter, sier forskningsleder ved Nordmøre museum, Odd Williamsen.
-
Han er ekspert på klippfiskhistorien, i likhet med klippfisk-kjøpmann og lokalhistoriker Knut Garshol.

Salttørket hvitfisk

Eventyret med produksjon av salttørket hvitfisk startet på slutten av 1600-tallet med Jappe Ippes. Han hadde hollandsk bakgrunn. Og de som kom til og utviklet denne industrien videre, var også utlendinger, det var skotter og etter hvert også dansker.
- Janteloven sørget for at det ikke var lokale drivere, det var nesten slik at det skulle være utlendinger, forteller Odd Williamsen.

Han er stolt av Norsk Klippfiskmuseum som formidler denne ramsalte historien i et 5000 kvadratmeter stort bygg fra 1700- og 1800-tallet.

- Museet ønsker å formidle klippfiskhistorien så sanselig som mulig. Her kan du lukte, smake og kjenne på klippfisk, sier forskningslederen ved Nordmøre museum.
-
Knut Garshol, som driver Klippfiskbutikken, på Rådhusplassen i Kristiansund er fjerde generasjon i klippfiskbransjen. Han forfedre drev med slofart – det vil si transport av skrei fra Lofoten og Finnmark til Kristiansund. Slofarten var en stor næring i byen.

Fortsatt produseres det mye klippfisk på Nordmøre og Sunnmøre. Nå skjer det innendørs på store rister hvor fisken utsettes for forskjellig «vær» og infrarødt lys som gjør samme virkning som sollys.

Medvirkende: Odd Williamsen. Knut Garshol. Programleder Jan Henrik Ihlebæk. Sendt første gang 5.oktober 2019

Oct 04 2019

26mins

Play

Gård og grav ved Vinjeøra

Podcast cover
Read more
Ved Vinjefjorden på Nordmøre graver arkeologer fra Vitenskapsmuseet i et særdeles spennende felt. Her er det funnet en gårdsstruktur fra jernalder og en stor gravplass bare hundre meter unna. Utgravningene kan kaste nytt lys over utviklingen av den historiske gården og om gravskikk i førkristen tid. Særlig spennende er funnet av det som kan være et dødehus.
«Vi har ikke vært borte i noe lignende i Vitenskapsmuseets nedslagsfelt. Og det er jo store deler av Midt-Norge, sier prosjektleder Raymond Sauvage ved Vitenskapsmuseet i Trondheim.
Statens vegvesen skal forbedre E39 gjennom området. Folket på Vinjeøra har krevd at det blir gul midtstripe på den trafikkerte Europaveien. Det er tross alt hovedveien mellom Kristiansund og Trondheim.
Feltet ligger på grunnen til Skeiet gård – høyt oppe på en morenerygg med fabelaktig utsikt ned til Vinjeøra og Vinjefjorden.
«Vi antar at det kan ha svært en gård her helt fra eldre jernalder fram mot tidlig middelalder. Det gir oss mulighet til å finne utviklingstrekk over et langt tidsspenn. I gravfeltet har vi spor etter det som kan ha vært en steinalderboplass. På den tiden var det trolig seilbart mellom Vinjeøra og Kyrksæterøra, forteller Sauvage.
I en mannsgrav er det funnet restene etter det som kan ha vært en kriger fra Vinkingtid. Utgravningsleder Karoline Mikkelsen forteller:
«Vi fant sverd, spyd og restene av et skjold. Det var ingen levninger. Jorda her består av grus og sand med god drenering slik at ingenting av skjelettet er bevart. Like ved er det funnet en kvinnegrav med perler og smykker. Mikkelsen utelukker ikke at det kan være et tredvetalls graver på området.
To båter er også lokalisert. Den ene er gravd ut, men det er bare sømmen i bordgangene som er igjen.

Sep 27 2019

26mins

Play

iTunes Ratings

5 Ratings
Average Ratings
4
0
1
0
0