Cover image of Museum - et program om norsk historie
(6)
History

Museum - et program om norsk historie

Updated 2 months ago

History
Read more

Et reportasjeprogram om norsk og nordisk historie og arkeologi. Programledene Øyvind Arntsen og Jan Henrik Ihlebæk reiser land og strand rundt i kulturhistorien. Dette er ikke et studioprogram. Alle reportasjene er "ut på tur" i skog og mark. Temaene er hentet fra arkeologi, historie, kunst og kulturhistorie. MUSEUM sendes i P2 på lørdager kl 16.03 med reprise søndag morgen kl 07.30. MUSEUM har vært på lufta siden 2001, og legger stadig ut nye og gamle programmer for podkast og nettradio.

Read more

Et reportasjeprogram om norsk og nordisk historie og arkeologi. Programledene Øyvind Arntsen og Jan Henrik Ihlebæk reiser land og strand rundt i kulturhistorien. Dette er ikke et studioprogram. Alle reportasjene er "ut på tur" i skog og mark. Temaene er hentet fra arkeologi, historie, kunst og kulturhistorie. MUSEUM sendes i P2 på lørdager kl 16.03 med reprise søndag morgen kl 07.30. MUSEUM har vært på lufta siden 2001, og legger stadig ut nye og gamle programmer for podkast og nettradio.

iTunes Ratings

6 Ratings
Average Ratings
5
0
1
0
0

iTunes Ratings

6 Ratings
Average Ratings
5
0
1
0
0
Cover image of Museum - et program om norsk historie

Museum - et program om norsk historie

Latest release on Jul 23, 2020

Read more

Et reportasjeprogram om norsk og nordisk historie og arkeologi. Programledene Øyvind Arntsen og Jan Henrik Ihlebæk reiser land og strand rundt i kulturhistorien. Dette er ikke et studioprogram. Alle reportasjene er "ut på tur" i skog og mark. Temaene er hentet fra arkeologi, historie, kunst og kulturhistorie. MUSEUM sendes i P2 på lørdager kl 16.03 med reprise søndag morgen kl 07.30. MUSEUM har vært på lufta siden 2001, og legger stadig ut nye og gamle programmer for podkast og nettradio.

Rank #1: Bronse og blikk

Podcast cover
Read more
Bronse og blikk - Fra bronsealder til hermetikkhistorie

Det aller første programmet i serien "Museum NRK P2" ble sendt i januar 2001. I dette podkastprogrammet får vi høre deler av det andre programmet i Museums historie. Det handler om bronsealderen sett fra en gravrøys på Kjøkøy utenfor Fredrikstad. Det er er også en liten hyllest til statsstipendiat Erling Johansen, som var en legende i norsk arkeologi fra 1950-tallet og i mange tiår framover. Det er sønnen, Øhystein Koch Johansen, som forteller om bronsealderrøysa på Kjøkøy og den boken han nettopp hadde gitt ut i 2001, Bronse og Makt. Boken var også en hyllest til Erling Johansen.

Hermetikk
I del to av dette sammensatte corona-programmet tar vi turen til Stavanger og Hermetikk-museet der.
Det blir både røyking av brisling på gamlemåten og historien om hermetikkindustrien i Norge. På mange måter er dette spennet i temaer helt typisk for Museums 20 år på lufta. Temaer fra steinalder til industrihistorie.

Dette programmet ble sendt en gang, søndag morgen 19/4 , og laget på denne måten fordi både endringer i P2s sendeskjema gjør at Museum på lørdager faller bort og også fordi det er vanskelig for Museums programledere å reise rundt og hente inn nytt materiale så lenge det er strenge corona-regler.

Programmet er redigert og satt sammen av Jan Henrik Ihlebæk. Programleder i de arkiverte klippene er Øyvind Arntsen.

Apr 18 2020

26mins

Play

Rank #2: Aspazijas og Rainis hus

Podcast cover
Read more
I Latvia er dikterparet med pseudonymene Aspazia og Rainis minst like viktige som Ibsen og Bjørnson er for oss. Begge sto sentralt i kampen for et selvstendig Latvia.
I badebyen Jurmala noen kilometer fra Riga ligger sommerhuset de to hadde. Nå blir det restaurert til museum og det skjer ved hjelp av norske EØS-midler og faglig støtte fra Norsk Håndverksinstitutt på Lillehammer.
«Det er viktig å understreke at begge parter lærer av dette. Det finnes håndverkskompetanse her, som ikke vi har og omvendt, sier direktør Eivind Falk ved Norsk Håndverksinstitutt.
Han får full støtte av seksjonsleder ved utenlandsdavdelingen hos Riksantikvaren, Reidun Vea.
«I Norge er vi flinke på mye i vernearbeidet, men vi har også mistet en del kunnskap - kunnskap vi finner igjen i andre land, sier Vea.
Museumslederne Arija Vanaga og Astrid Cerule setter stor pris på samarbeidet med Norge. Museene knyttet til dikterne ligger i Jurmala i Riga og i Rainis fødeby. Arbeidet betyr mye for å bygge latviernes identiet. Landet har en broket historie. Det ble selvstendig i 1918,blant andre takket være Aspazija og Rainis, men 2. verdenskrig tok denne selvstendigheten fra dem. Inntil 1991 da landet ble selvstendig på nytt.
Programleder Jan Henrik Ihlebæk. Sendt første gang 2.mai 2015

May 01 2015

25mins

Play

Rank #3: Svalbard tiner

Podcast cover
Read more
Det finnes et utall kulturminner spredt i det arktiske øyriket – Svalbard. Blant dem mange graver som har ligget beskyttet av permafrost i flere hundre år. Utgravninger på 1980-tallet viste at skjelett og klær var svært godt bevart. Nye undersøkelser viser at det meste nå går i oppløsning.
«Det er litt trist, og det gir oss nye utfordringer. Vi må være flinke til å prioritere hva vi skal redde i fremtiden, sier arkeolog Liser Loktu som arbeider i miljøvernavdelingen hos Sysselmannen.
På Svalbard Museum finnes det helt unikt materiale, både i utstillingen og i magasinene. Konservator Sander Solnes forklarer hva som nå er i ferd med å skje. Han viser frem en strømpe som ble hentet ut av en grav på 1980-tallet. Den har fargene i behold og den er hel.
«Denne strømpen ble hentet ut av en grav for et par år siden. Vi snakker om samme gravplass. Den er nærmest råtnet helt, forteller han.
«Før klimaendringene skjøt fart, var somrene fortsatt så kalde og korte, at det var bare det helt øverste laget som tinte. Nå er det annerledes. Nå tiner det dypere- kanskje halvannen meter ned i bakken. Det påvirker selvfølgelig gravene for de ligger helt i jordskorpa og gjerne litt over, kun dekket av stein, sier Solnes.
Men takket være at det ble åpnet en del graver for mange tiår siden, sitter Svalbard Museum på et unikt materiale.
«Det er ikke mange på klær fra 1500-1600-tallet i Europa. Men det er rikfolks klær. Objektene vi har her har vært brukt av fattige mennesker og forteller en helt annen historie, sier arkeolog Lise Loktu. Hun mener materialet Svalbard Museum har fra denne perioden, er unikt i europeisk sammenheng, ja, kanskje i verdenssammenheng.

Nov 02 2018

26mins

Play

Rank #4: Sjøfolk i krig

Podcast cover
Read more
Hvordan er det å være hjemme mens far seiler ute og det er krig?
Det er bare noen dager til niende april og i MUSEUM i dag skal vi til en utstilling på Stavanger Maritime Museum som handler om hvordan både første og andre verdenskrig påvirket pårørende, familie og neste generasjon.
Det er ikke bare de som seilte ute som ble påvirket av krigen, sier avdelingsdirektør Bitten Bakke på Stavanger Maritime Museum. – Du har alle de som kom etter, som er barn av krigsseilere. Eller de som var på land under krigen. Og hva opplevde de? De opplevde ikke krigen, men hvordan var deres hverdag? Det er klart fedrenes opplevelser under krigen smittet over på hele familien, sier Bakke.

I utstillingen «Sjøfolk i krig» er alt som skjedde av skipsforlis, jobbetid under Første verdenskrig og enkeltpersoners historier tatt med. – Vi har fokus på sjøfolkene, ikke på krigen, sier konservator Anne Tove Austbø. Vi vil fortelle historien om mennesker i krig, sier hun.
Men det er også et rom som forteller historien om dem som var hjemme. Der møter vi blant annet brevene Reidun Hansen skrev til sin uteseilende far da hun bare var fem år gammel. – Jeg hadde et fotografi av far fra en av båtene han seilte på, og det sa jeg god natt til hver kveld, forteller Reidun Hansen, som leser både fra sitt eget brev og brev hun fikk fra faren.

• Måten vi behandler krigsopplevelsene på kan vi trekke paralleller også til vårt samfunn i dag, sier Bitten Bakke. Fordi sender folk i krig. Vi sier ikke vi sender dem i krig, men det er det vi gjør. Det kommer folk tilbake som har med seg opplevelser.
• Her på Stavanger museum vil vi lage en arena der vi kan snakke om slike følelser, sier Bakke.
Sendt første gang 7/4 2018. Programleder Øyvind Arntsen

Apr 06 2018

26mins

Play

Rank #5: Berlinkavalkade

Podcast cover
Read more
Det går en forbindelseslinje mellom Store Råholmen i skjærgården utenfor Fredrikstad og Berlin. Adolf Hitler og Albert Speer planla å gjøre Berlin om til Germania. Et vanvittig prosjekt. Eneste synlige spor etter planene er et gigantisk måleinstrument «Schwerbelastungskörper» som står ikke så langt fra den gamle flyplassen Tempelhof.
Rett etter forrige århundreskifte dannet norske studenter Norsk roklubb i Berlin. Den lever i beste velgående med eget flott klubbhus. Da krigen brøt ut ble det vanskelig å drive klubben. Bedre ble det ikke etter krigen da klubbhuset i Köpenick brått lå i DDR.
Kongsnæs matrosstasjon i Potsdam utenfor Berlin er Die Norwegische Visitenkarte (det norske visittkortet) i Potsdam. Det var norgesvennen over alle norgesvenner, keiser Wilhelm II som anla matrosstasjonen. Keiseren hadde sett både Frognerseteren og Hasselbakken restaurant på St. Hanshaugen i Oslo. Det var arkitektur han likte. Og slik ville også han ha og engasjerte arkitekten Holm Hansen Munthe til å tegne for sitt prosjekt i Potsdam.

Apr 10 2020

26mins

Play

Rank #6: Kensingtonsteinen fra Minnesota

Podcast cover
Read more
I 1898 påsto svenske emigranter i Minnesota at de hadde funnet en nedgravd runestein fra 1362. På den sto det at
"Åtte Gøter og 22 nordmenn" hadde kommet fra Vinland til MInnesota. Skipene sine hadde de oppe i De store sjøene, og nå hadde de gått til fots for å lete etter andre emigranter fra Island, Grønland eller Vinland. Men de var drept av indianere. Var dette et bevis for at norrøne vikinger hadde oppdaget Amerika for andre gang ? Kontroversene var store og har ikke lagt seg til dags dato, selv om det rent vitenskapelig er bevist at runene er en forfalskning. Dette programmet er en reportasje fra desember 2003, da Kensingtonsteinen var på celebert besøk til en utstilling på Historiska Museet i Stockholm.

Apr 18 2014

26mins

Play

Rank #7: Kvinnene i Oseberghaugen

Podcast cover
Read more
- Det er noe mer med kvinnene i Oseberghaugen enn at de var rike og fikk en flott begravelse. De hadde en kraft i seg selv. En eller begge kan ha vært viktige, religiøse ledere i kraft av seg selv. Det sier arkeolog og kunnskapsformidler Ellen Marie Næss ved Vikingskipshuset på Bygdøy. På kvinnedagen 2015 lager hun en spesiell omvisning under tittelen "De hemmelighetsfulle kvinnene i Oseberghaugen". – Sett at den eldste av kvinnene, som var gammel og syk, hadde en helt unik kunnskap som gjorde henne spesielt viktig. Kanskje det var derfor hun ble ofret og måtte følge den unge i graven. Ikke fordi hun var til overs, men fordi hun var spesielt verdifull, sier Næss.
I MUSEUM forteller også professor emeritus Per Holck om sin forskning på Osebergkvinnenes skjeletter og de sykdommer de kan ha hatt. Holck og Næss diskuterer også betydningen av den posen med cannabisfrø en av kvinnene hadde med seg i graven. Var det for rus, smertelindring eller produksjon av hampetau ? Kanskje en kombinasjon ? – Som medisiner synes jeg det er nærliggende å tenke på smertelindring, særlig tatt i betraktning at den eldste kvinnen hadde en smertefull form for kreft, med spredning til bekkenet, kanskje en følge av langtkommet brystkreft, sier Holck.
Holck forteller også om sitt foredrag "Drap, sex og vold i vikingtid og middelalder". – Den villskapen man drepte med i middelalderen gjør at dagens drap virker enkle i sammenligning, sier Holck, som er en av Norges mest kjente rettsmedisinsk sakkyndige i drapssaker.Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 7.mars 2015

Mar 06 2015

26mins

Play

Rank #8: J. C. Dahl formet bildet av Norge

Podcast cover
Read more
Foruten å bli den første norske maleren av internasjonalt format, hadde bergenseren J.C. Dahl (1778-1857) en visjon om kulturell utvikling av den unge nasjonen. Han så verdien i stavkirkene, Håkonshallen og Nidarosdomen og bidro til dannelsen av Fortidsminneforeningen.
"J.C. Dahls storslagne bilder fra norsk natur trakk også til seg de første turistene til Norge, sier samlingsleder, kunsthistoriker Knut Ormhaug ved Kode-museene i Bergen.
Ormhaug var kurator for jubileumsutstillingen for 30 år siden og har levd et liv blant J.C. Dahls malerier. Nå er han kurator for en ny stor utstilling med 200 verker. Mange av arbeidene er fra Kodes egen samling, men har også et stort antall innlånt fra andre samlinger. Blant andre Nasjonalmuseet i Danmark, Dresden og et prangende bilde av Vågen i Bergen som henger på Stockholms slott. Utlånet måtte godkjennes av kong Carl Gustav.
J. C. Dahl kom fra enkle kår i Bergen. Han gikk i lære for å bli dekorasjonsmaler. Talentet brakte ham etter hvert til Det danske kongelige kunstakademi i København og senere til Dresden der han ble professor ved kunstakademiet. Han regnes som grunnleggeren av den norske nasjonalromantiske stilen.
Programleder Jan Henrik Ihlebæk. Sendt første gang 9/6 2018

Jun 09 2018

26mins

Play

Rank #9: Norsk flyktningeleir i Sverige

Podcast cover
Read more
Flyktningeleiren på Kjesäter utenfor Stockholm ble første stopp for nesten 50 000 norske krigsflykninger under Annen verdenskrig. I dag er det store gressplener, en pent restaurert herregård i pusset tegl og konferanselokaler på eiendommen. For 75 år siden var det som en norsk, hemmelig landsby. Svensker hadde begrenset adgang og det var nordmenn som etter tillatelse fra svenske myndigheter tok seg av driften. Det var gater og lange rekker med brakker. Norske flagg og oppstillingsplass. Tannlege, kontorer og forsamlingslokale. Gatene hadde navn som Karl Johan, Prinsens gate, Kongens gate. Og den største forsamlingsbrakken, hvor det også var spise- og festsal, ble kalt Haakonshallen.
I MUSEUM blir vi med på en studietur med svenske forfattere og forskere med Anders Johansson i spissen. Johansson er kjent for sitt arbeid med å spre kunnskap om samarbeidet mellom Norge og Sverige under krigen og ikke minst for sine bøker, blant annet om de norske "politisoldatene", "Den glemte arméen".
Blant de mange nordmennene som kom over grensen til Sverige var også 1200-1300 norske jøder som flyktet fra deportasjoner og forfølgelse i Norge, særlig høsten 1942 og vinteren 1943. Mange av de jødiske flyktningene var barn og kvinner og noen ytterst få kan fortsatt fortelle om sine opplevelser. Historiker Birgit H Rimstad skrev i 2016 boken "Unge tidsvitner", hvor hun intervjuer 14 av dem som opplevde flukten til Sverige og oppholdet på Kjesäter . I MUSEUM forteller Rimstad om noen av sine inntrykk.Sendt første gang 16/12 2017. Programleder Øyvind Arntsen

Dec 15 2017

26mins

Play

Rank #10: Kongens flukt 1940

Podcast cover
Read more
Hva skjedde etter "Kongens nei" på Elverum ? Tor Bomann-Larsen forteller om kongen og kronprinsens flukt til en tømmer-hytte ved Trangen, en snau mil fra Skjold i Målselv. Her ble de fra 2.mai til 7.juni 1940, da beslutningen ble tatt om å reise til England. – I mer enn en måned var dette Kong Haakons tømmer-residens i det høye nord, sier kongebiograf Tor Bomann-Larsen, som i sin bok ”Æresordet” fra 2011 i detalj beskriver de dramatiske ukene på Trangen og i Tromsø. I MUSEUM besøker Bomann-Larsen kongehytta og møter nåværende eier, pensjonert Mack-direktør Haakon Bredrup. Kongehytta og hele hyttetunet med mange forskjellige, små tømmerhus er restaurert og vedlikeholdt og inne i hovedhuset er de fleste rommene helt intakt. – Her holdt kongen statsråd, det ble sendt og mottatt viktige telegrammer, gitt audienser og holdt fortrolige møter. Og ikke minst var det her kongen og kronprinsen kom fram til sitt standpunkt om at de begge skulle forlate landet. Dette kunne blitt det norske kongehusets siste skanse, sier Bomann-Larsen. Programmet sendt første gang i 2011. Programleder Øyvind Arntsen

Sep 23 2016

26mins

Play

Rank #11: Den kalde krigen

Podcast cover
Read more
Årene etter den 2. verdenskrig ble preget av den kalde krigen. Spenningen mellom øst og vest. Vi i Norge opplevde denne tiden på vår måte. Tyskerne på sin og Polen og Estland på en helt annen måte. Fellesnevneren er frykten.
«Det er viktig at vi får vite noe om hvordan den kalde krigen påvirket mennesker også i andre land. Spesielt interessant er hvordan de opplevde denne tiden i østeuropeiske land. Gjennom samarbeidsprosjektet med museer i Estland og Polen, Danmark og Tyskland har vi fått kunnskap om den kalde krigens forskjellige uttrykksformer., sier konservator Karl Kleve ved Norsk Luftfartsmuseum i Bodø.
Bodø er forøvrig den kalde krigens hovedstad i Norge.
Museene i de forskjellige landene har laget en vandreutstilling som nå er i Bodø.
« I Polen og Estland opplevde de den kalde krigen ganske annerledes enn ho oss. Samtidig som de følte seg, og i realiteten var, okkupert av sovjetsamveldet, hadde de en dragning og lengten mot vest. På samme tid var de jo også redde for angrep fra vest, forteller Karl Kleve.
Programleder Jan Henrik Ihlebæk. Sendt første gang 9.mai 2015

May 08 2015

25mins

Play

Rank #12: Ek, Gudagastir, runo fahido

Podcast cover
Read more
Hvorfor begynte germanerne å skrive runer ? Talemålet må ha vært forskjellig fra Vestlandet til Jylland, men skriftspråket og ”alfabetet”, den 24 tegn store, fonetiske FUTHARKEN, var lik i hele Norden. Og hva skriver de aller første, runekyndige ? I et flere kilometer langt gravfelt fra jernalderen, Garbergfeltet i Vestre Slidre, står den aller eldste runestein i hele verden på samme sted som den opprinnelig ble satt opp. Hit kom en mann på 300-tallet og skrev følgende setning : Ek Gudagastir runo fahido. Runeforsker Terje Spurkland forteller om Einangsteinens historie og hva innskriften betyr. Sendt første gang i 2007. Jahn Børe Jansen fra Valdres folkemuseum medvirker også. Programleder Øyvind Arntsen

Dec 24 2014

26mins

Play

Rank #13: Hellig krig i Norge - del 2)

Podcast cover
Read more
En splint fra Kristi kors, en blodsdråpe fra Jesus. To av verdens mektigste relikvier var å finne i det lille, frittstående kapellet som ble bygget på nordsiden av Nidarosdomen i 1160-årene.
- Kanskje var dette ment å være starten på et kongelig mausoleum, et monument over det nye korsfarer-dynastiet etter Magnus Erlingsson, sier Øystein Ekroll.
Kunsthistoriker Margrete Syrstad Andås, som har gjort en omfattende undersøkelse av Kapittelhuset, sier at særlig funnet i 1870 av et barne-skjellet begravd i veggen, tyder på at dette relikvierommet skulle være noe mer enn bare kirkens eget rom.
- Dette var et eksklusivt rom som bare noen ytterst få hadde adgang til, sier Andås.

Øystein Ekroll forteller også om de islamsk-inspirerte arkitektur.-detaljene som er funnet i dørbuene. I øvre del av buen, der det ofte kan være skulpturer eller annen utsmykking, er det på begge dørene i Kapittelhuset isteden en spesiell stein-mosaikk. – Det er som et puslespill hvor steinene låser hverandre, sier Ekroll. – Noe slikt finnes ikke noen andre steder i Norden. Men i Jerusalem og i islamsk arkitektur er dette ganske vanlig, sier han.

I MUSEUM går vi også ned i krypten på sydsiden av Nidarosdomen for å lete etter stedet der Erling Skakke ble begravd etter at han hadde falt i slaget mot kong Sverre på Kalvskinnet bare noen hundre meter fra Nidarosdomen.
- Det står i Flatøyabok at det opprinnelige gravstedet, som lå rett under takdryppet utenfor kirken, etterhvert kom inn under kirken da den ble utvidet, sier Øystein Ekroll.
I 1870-årene ble det gjort en utgravning i søndre sideskip som avdekket noen av fundamentene til den tidligere Kristkirken. – Og der fant man en hellekistegrav med skjelettrestene etter en eldre mann. Alt stemmer presis med stedet der lendmann Erling Skakke skulle være begravd. – Men hodeskallen manglet, sier Ekroll.
Dette er del 2) av programmene om Hellig krig.. Sendt første gang 30/12 2017. Programleder Øyvind Arntsen

Dec 29 2017

26mins

Play

Rank #14: Johanitterne på Værne

Podcast cover
Read more
Det heter Værne kloster, men det er egentlig en misforståelse, sier historiker Trond Svandal. Han tror at Johanitterordenen etablerte seg i Østfold allerede i 1170, etter at Erling Skakke hadde vendt hjem fra korstog. Den tidligere kongsgården i Rygge ble gitt i gave til ordenen som hadde som oppgave å samle inn penger til krigen mot muslimene i Det hellige land, for å "befri" Jerusalem.. I MUSEUM besøker historiker Svandal og arkeolog Mona Buckholm kirkeruinene i den store haven bak Værne Kloster Gård. De blir nå restaurert av Riksantikvaren og Østfoldmuseet. – Godset skulle først og fremst drive inn landskyld og skaffe penger til krigen mot "de vantro", sier Svandal, som sier at det aldri har vært et kloster med munker eller nonner på Værne. – Det har vært ordensbrødre her, men deres oppgave var å drive gården med mest mulig overskudd, sier Svandal.
På 1400-tallet fikk Johanitterne et stort oppsving i Norden. – Ridderideologien og drømmen om nye korstog ble mote blant adelen, anført av den danske kong Chrstian I, sier Svandal. Værne kloster ble beslaglagt i 1532, og gitt til adelsmannen Peder Brockenhus. Men selve ordenen eksisterer den dag i dag, under navnet Malteserordenen, noe som alle som har lest ”DaVinci koden” eller Tom Egelands bok ”Sirkelens ende” kjenner godt til. sendt første gang i 2009. Programleder Øyvind Arntsen

Apr 10 2017

25mins

Play

Rank #15: Keiser Wilhelm i Norge del 2

Podcast cover
Read more
I del to om Keiser Wilhelm i Norge er vi i det prøyssiske historiske arkivet i Berlin og på matrosstasjonen Kongsnæs i Potsdam. Etter det vellykkede statsbesøket i Christiania i 1890 fikk keiser Wilhelm II se Frognerseteren og flere andre bygg i dragestil. Det ville også han ha. Da fikk han bygget en jakthytte og flere andre bygninger i Øst-Prøyssen og senere matrosstasjonen Kongsnæs som fortsatt er delvis inntakt. Historiker Stefan Gammelien gleder seg over at stedet nå skal restaureres.. I Kiel forteller museumsdirektør Doris Tillmann ved By og sjøfartsmuseet der at keiser Wiløhelm II var pioneren i tysk norgesturisme. Hun har vært med på utgivelsen «Nordlandreise» som tar for seg mange aspekter ved dette.

Nov 14 2014

26mins

Play

Rank #16: Sagaene fra Island

Podcast cover
Read more
Apropos statsbesøket fra Island.
Sagalitteraturen er mye mer enn Snorres kongesagaer og i dette programmet besøker vi Reykjavik, Mosfell, Digranes, Borg og Reykjavik i Egil Skallagrimssons fotefar. I et sammendrag av MUSEUMs Islands-serie fra 2008 får vi høre sogneprestene Torstein Arnasson og Geir Waage både fortelle om og deklamere fra Egil Skallagrimssons dikt "Hovudlausn" og "Sonnatorrek". Professor Jon Gunnar Jørgensen fra Universitetet i Oslo er med på turen og forteller om hva som er det spesielle med det indre drama i Islendingesagaene og hvorfor vi bør få øynene opp for mer enn Kongesagaene.

Programmet er laget i forbindelse med det islandske statsbesøket til Norge i mars 2017 og som et apropos til at den islandske utenriksminister overrakte et eksemplar i fem bind av den norske oversettelsen av Islendingesagaene til Nasjonalbiblioteket.
– Det blir verdenslitteratur av de store indre spenningene i Egil, sier Jørgensen. – Det er den motbydelige og usympatiske vikingen som i sitt diktergeni også rommer en poetisk og vàr side uten sidestykke. Og som sogneprest Geir Waage sier om Egils diktning: "Gjennom Snorre får vi et innblikk i den hedenske verden. Igjen kristen mann kunne ha diktet på denne måten. Vi får nøkkelen til å forstå ikke bare historiske personer, men også den hedenske mytologi. Vi har også vinduer inn i ,- ikke bare hedendommen og den hedenske tradisjon, men i Egils saga også inn i skjelve sjelelivet til en hedensk mann". Programleder Øyvind Arntsen

Mar 24 2017

25mins

Play

Rank #17: Nye tider for Vikingtiden

Podcast cover
Read more
Tuneskipet har ofte blitt sett på som vikingskipenes "stygge andunge", i skyggen av Oseberg og Gokstad. Men i virkeligheten er skipet fra Haugen gård i Rolvsøy i Fredrikstad "en liten perle", ifølge arkeolog Knut Paasche. Da Tuneskipet ble gravd fram for 150 år siden i oktober 1867 var det første gang verden hadde sett et ekte vikingskip. – Før det hadde det vært alle slags spekulasjoner, men siden det ikke fantes noe bevart vikingskip noe sted i hele verden, ble Tuneskipet en sensasjon over natten, sier Paasche. Det er oppmålingstegninger fra Paasches doktorgrad om Tuneskipet som er utgangspunktet for de to frimerkene Posten Norge utgir i april, i et opplag på 6,5 millioner.
I MUSEUM møter vi også professor Jan Bill på Kulturhistorisk museum i Oslo. Han forteller om planene for det nye vikingtidsmuseet på Bygdøy og viser fram noe av det som finnes i magasinene fra gravhaugene på gården der Tuneskipet ble funnet.
- Vi har verdens største samling av funn fra vikingtiden, og det blir grunnlaget for de nye utstillingene i Vikingtidsmuseet på Bygdøy når det åpner om noen år, sier Jan Bill.
Det skal bli et museum for alle som er nysgjerrige på den aller siste forskningen om vikingtiden. Og da mener jeg ikke bare norsk vikingtid, hvis det er noe som heter det, men den store historien, sier Bill. Påvirkningene fra kontinentet, fra hele Skandinavia og ikke minst de sterke kontaktene i handel og reiser østover. Både via Østersjøen og dagens Russland og via Middelhavet til Bysants. Det er rammene for historien vi vil fortelle, sier professor Jan Bill. Sendt første gang lørdag 1.april. Programleder Øyvind Arntsen

Mar 31 2017

25mins

Play

Rank #18: Jektefartens historie

Podcast cover
Read more
Jekta «Anna Karoline» skapte nytt museum i Bodø
Jektene var voluminøse seilførende fraktere som utgjorde livsnerven for byer og bygder i Nord-Norge gjennom fire hundre år. Nå har jektenes viktige historie fått sitt eget museum i Bodø.
«Det har tatt lang tid, men endelig kan vi fortalt denne viktige historien på Jektefartsmuseet, sier museumsleder Erika Søfting.
Hun åpner døren inn i den største utstillingshallen. Og der får vi jekta «Anna Karoline» av Hopen i Lofoten, rett i fleisen. Med et enormt rødbrunt råseil, akkompagnert av bølgesus og mannskapsrop fra høyttalere i den 20 meter høye bygningskroppen.
Museet ligger ved Bodøsjøen, rett ved Bodø lufthavn. I 1959 ble « Anna Karoline» dratt på land der og konservert i et skur. I juni 2019 var det bygget et praktfullt museum rundt skuta.
«Beliggenheten er perfekt. Her ser vi ut Saltenfjorden og rett til havs der leden til Bergen går, forteller Softing.
««Anna Karoline» er den eneste gjenværende jekta i sitt slag. Takket være ildsjeler i venneforeninger og krefter som kjenner denne «glemte» historien, er museet blitt til, sier konservator og formidligsleder, Karina Krogh.
I museets aktivitetshall er det skapt kulisser som viser Bryggen i Bergen.
«Tørrfisken og tranen skule til Bergen. Tenk hvilken opplevelse det var for mannskapet, å komme til storbyen Bergen. Med liv og handel og varer av alle slag, forteller formidler Jan Ivar Bårtvedt.
I tillegg til den ruvende jekta, sentral plassert i museets hovedutstilling, er det gjenstander og fotografier som underbygger historien.
En seilas til eller fra Bergen kunne gå unna på en uke, hvis børa var gunstig. Men det hendte at jekter var borte ett år før de kom tilbake. Det er bilder som viser at 150-200 jekter kunne være i Bergen samtidig, så denne transporten var en omfattende virksomhet.
«Denne trafikken skapte store verdier for Norge, så dette er ikke en lokal nordnorsk historie. Den er av nasjonal betydning, sier museumsleder Erika Søfting.

Mar 20 2020

26mins

Play

Rank #19: Olavskultens vugge

Podcast cover
Read more
Under de arkeologiske utgravninger i Midtbyen i Trondheim, kom arkeologene over en kirkeruin med et stort steinalter. Arkeologene er temmelig sikre på at det er Klemenskirken som er funnet.
«Steinene vi har avdekket her, er nasjonens vugge. Det var her Norge ble kristnet, noe som har preget norsk historie til denne dag, sier prosjektleder, arkeolog Anna Petersén ved Norsk institutt for kulturminneforskning (Niku).
Arkeologene har en tids vinterpause i utgravningene nå, og driver analysearbeid og dokumentasjon i et bygg ved siden av utgravningsstedet som ligger mellom Stubsgate og Søndregate.
«Det har vært lette etter denne kirken i 200 år. Rett nok står det ikke Klemenskirken på den, men jeg er sikker på at det er det vi har funnet – dokumentasjonen vi allerede har, taler for det, sier Petersén
Nå forbereder arkeologene vårens utgravninger.
Det er et lenge planlagt forretningsbygg på tomta som utløste arkeologiske undersøkelser. Det arbeides nå for at bygget får en konstruksjon som gjør det mulig for allmenheten å se restene etter Klemenskirken – slik tilfellet er for kirkeruinene som ligger under Folkebiblioteket og SpareBank1-bygget. Disse kirkene ligger bare steinkast fra kirken som nå er funnet.
Programleder er Jan Henrik Ihlebæk

Jan 06 2017

25mins

Play

Rank #20: Fra Bardufoss til Senja

Podcast cover
Read more
Nå avdøde Hans Kristian Eriksen forteller om kveitemuseet på Senja, det blir samiske offerplasser, krigshistorie og edderkopper, for å nevne noe i denne reprortasjen fra Midt-Troms Museum i 2004. Det året ble museet kåret til Årets Museum av Norges Museumsforbund. Med blant andre Tore Hauge og Vidkun Haugli. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang i 2004

Jul 25 2014

27mins

Play

Vikinger i Russland

Podcast cover
Read more
Aldeigjuborg ved Ladogasjøen - stedet der Gardarike begynte. Program fra 2005.

I vikingenes verden var Kiev i øst like viktig som Dublin i vest. Sju hundre år før St. Petersburg ble bygget, seilte vikingskipene gjennom de store myrområdene der byen ligger i dag. De fortsatte femten mil lenger opp elven Neva til Europas største innsjø.
Ved sørbredden av Ladogasjøen fant vikingene utløpet av elven Volkhov og fulgte den et lite stykke på veien mot Novgorod, Kiev og Bysants. Og den reiseruten ble kontrollert av Ladoga-borgen, eller Aldeigjuborg, som det heter i Snorre.

Ikke på elvene

- Det stemmer ikke at vikingene reiste på elvene i RUS-riket, sier arkeolog Anne Stalsberg. - De la skipene sine i opplag i Staraja Ladoga, eller solgte dem i vikingebyen som vokste opp her på 800-tallet. Så fortsatte de over land til Kiev, som var verdens nest største by på den tiden, med 50.000 innbyggere.

Em vindskjev landsby

- Kiev regnes som alle russiske byers mor, men Ladoga er alle byers bestemor, sier direktør Ludmilla Gubsjevskaia ved museet i Ladoga. Det er i dag en vindskjev og fattig liten russisk landsby, hvor husene langs ”viking-gata” ligger på de samme tomtene som skandinavene satte opp sine hus og telt, like ved stranden der de trakk opp skipene. Nesten ingen ting er utgravd, men de funnene som er gjort viser en helt tydelig svensk og norsk tilstedeværelse over lang tid.

Vi møter også Anatoly Kirpisnikov fra Det russiske Vitenskapsakademi, som har ledet utgravningene ved gamle Ladoga i mer enn tretti år. Han forteller også om hvordan sovjettidens anti-normanisme i den russiske arkeologien nå er forlatt.
Sendt første gang i april 2005 i MUSEUM NRK P2. Med arkeolog Anne Stalsberg. Musikk av Rimskij-Korsakov. Programleder Øyvind Arntsen.
Epost til museum@nrk.no

Jul 23 2020

28mins

Play

Norge og Russland - venner i tusen år

Podcast cover
Read more
Program fra 2005 - utstillingsåpning i St. Petersburg.

Det var Boris Jeltsin som kom med idéen under statsbesøket til Norge i 1996. Utenriksdepartementet betalte regningen og kong Harald og president Putin var de høye beskyttere da utenriksminister Jan Petersen og hans russiske kollega Sergey Lavrov åpnet jubileumsutstillingen "Norge-Russland, naboer gjennom 1000 år” i St.Petersburg i april 2005.

Aldri krig mot hverandre

Den første st som anerkjente Norge i 1905 var Tsarens Russland, og Norge gjorde gjengjeld og var først til å gratulere Den Russiske føderasjon i desember 1991. På utstillingen er det både arkeologi, kunst, litteratur og samtidshistorie.
Russerne har gitt sin versjon av Den kalde krigen, og den gir Norge en mye mer beskjeden rolle enn det den norske siden var forberedt på. – Det russiske folk er lei av politikk, sier utstillingsleder Olga Fishman. Likevel er både en kritisk fremstilling av KURSK-redningen og skjebnen til mange av Stalins ofre som flyktet til Norge tatt med.
– Dette er politikk, sier Jan Petersen, som ser kultur og historie som en viktig plattform for norsk utenrikspolitikk. Forberedelsene til utstillingen tok sju år og kostet 23 millioner kroner.

Medvirkende :Jan Petersen, Dina Roll-Hansen, Daniela Buchten, Olav
Aaraas, Olga Fishman, Valentina Usjakova, Dimitrij Kovaloff. Programleder
Øyvind Arntsen.

Jul 16 2020

29mins

Play

Mer øl på Voss

Podcast cover
Read more
Kveik er et gårdsgjær som har overlevd i indre Vestland. Det er brukt til ølbrygging i tusen år minst. I denne ekstra podkasten fra Museum får vi høre interessant stoff som ikke kom med i programmet "Øl på kveik på Voss". Programmet er ikke sendt i P2. Programleder Jan Henrik Ihlebæk.

Jul 12 2020

26mins

Play

Lofotfiske, Vågar og bergkunst

Podcast cover
Read more
Nord-Norges hovedstad før Svartedauden
Fra Museums arkiv. Sendt første gang 2004.

Vågar, med fiskebanken Hålla rett utenfor var "Nord-Norges hovedstad" i middelalderen. Det var her Lofotfisket ble "oppfunnet", da kong Øystein i 1120 regulerte fisket for første gang. Og nettopp her, mellom Kabelvåg og Svolvær, var hovedsenteret for all handel i Hålogaland, her var tingstedet og her var biskopenes sete.

Alt dette tok en brå slutt med Svartedauden og framveksten av Hanseatenes kontroll over handelen.

Programmet ble laget i 2004 og det var daværende direktør ved Lofotmuseet, Alf Ragnar Nielssen som viste fram Nord-Norges eldste vei over middelalderbyens tufter og tok oss med inn under en heller, en slags hule like ved Vågar.
Der finnes det spor etter de aller første mennesker i Lofoten, en elg, innrisset i fjellet for ni tusen år siden. Og svake rester etter hulemalerier !

Sendt første gang 2004. Lagt ut som podkast sommeren 2020 etter at MUSEUM ikke lenger sendes på P2.

Jul 08 2020

27mins

Play

Kjendiser i Ullensvang

Podcast cover
Read more
I denne ekstra podkasten forteller Edmund Harris Utne, 4. generasjon driver av Hotel Ullensvang om Grieg, Ole Bull, Johan Halvorsen og ikke minst Bjørnstjerne Bjørnson. Som fikk en mottagelse i Ullensvang so nesten tok pusten fra ham. Lærer på kulturskolen på Lofthus, Ragnhild Opedal Utne spiller litt Grieg i programmet.

Jul 03 2020

16mins

Play

Museums siste program

Podcast cover
Read more
Runer, borgerkrig, samisk bark og tåkelur

Etter 20 år og 809 reportasjeprogrammer fra fjern og nær takker programlederne Jan Henrik Ihlebæk og Øyvind Arntsen for seg. Avgjørelsen er tatt om at programmet MUSEUM ikke skal fortsette til høsten. De to programlederne blir førtidspensjonister og takker for seg med dette kavalkadeprogrammet.
- Vi har ikke laget ett eneste studioprogram, dette er vel omtrent det første, sier Øyvind Arntsen, som startet MUSEUM i januar 2001. Vi har hatt det veldig morsomt, og har truffet mange flotte mennesker underveis. Stor takk til alle som har sendt oss tips og idéer og ikke minst til alle historikere, arkeologer, kunsthistorikere og ildsjeler som har stilt opp når vi har kommet på besøk med mikrofonen. Og først og fremst takk til alle våre lyttere !
Dette programmet er en liten kavalkade over noen minneverdige øyeblikk, fra en litt for entusiastisk reporter som så syner om middelalderen da han fikk se kloakkledningen fra Svolvær. Til et minneklipp over nå avdøde Terje Spurkland som tok oss med til Einangsteinen i snø og kav og dårlig vær. Men Spurkland var like blid :
- Man lider ikke når man står ved en runestein. Livet er aldri så flott som akkurat da, sa Spurkland
Ellers kan kavalkaden by på små glimt fra den amerikanske borgerkrigen, som et apropos til at statuen av norskamerikaneren Hans Christian Heg ble revet ned tidligere denne uken. Det blir et lite gjenhør med Frans-Arne Stylegar i Nieuw Amsterdam på Manhattan og vi tar turen innom både klangsteiner og kirkeklokker. Før vi slutter på Lindesnes, i Norges eldste fyr.

Jun 26 2020

26mins

Play

Øl på kveik på Voss

Podcast cover
Read more
Opp gjennom generasjonene er det brygget øl på kveik i indre Vestland. Gjæret er robust. Det tåler å brygges på 39 grader. Ølet kan være ferdig på 48 timer. Med vanlig ølgjær kan det ta et par uker. Dessuten gir kveik en fruktig smak og høyt alkoholinnhold.
-Kveiken er i hvert fall brukt i tusen år her i landet. Bragt videre fra generasjon til generasjon. Nå er det få igjen som brygger på gamlemåten med kveik. Vi i Vestlandsk Kulturakademi kjemper for å opprettholde tradisjonen. Og vi håper å få den levende kunnskapen her på Unescos verdensarvliste, sier Atle Over Martinussen,. Han er daglig leer på Vestlandsk kulturakademi.
-Brygging av øl i denne regionen har rett og slett bidratt til førsteklasses kulturminnevern. Jeg har registrert omkring 140 eldstover eller røykstover som fortsatt er i sinn opprinnelige form. Takket være ølbryggingstradisjonene sier professor emeritus Ole Didrik Lærum.
På Mølstertunet, en del av Voss folkemuseum, står et eldhus i sin opprinnelige form med kobberkjele for brygging og utstyr til å ta vare på kveiken.
Finnesloftet på Voss er den eneste gildehallen i tre som er bevart her i landet. Bygget i 1295. Et festlokale hvor det også er brygget øl på kveik. Øl ble brukt til festlige anledninger og i overgangsfasen fra norrøn tid inn i den kristne ble det brukt øl til dåp og i nattverden. Noe paven ikke godtok. Kopier av korrespondansen mellom erkebiskopen i Nidaros og paven henger på veggene på Finnesloftet.
Vestnorsk kulturakademi setter nå i gang et forskningsprosjekt hvor det skal letes etter kveikrester i gamle eldhus eller røykestover. Dette gjøres for å få bedre kjennskap til den spesielle gjærsoppen. Samtidig prøver akademiet å oppmuntre unge til å brygge med kveik, slik at kunnskapen videreføres.
Kjetil Dale på Dalsleite gård på Voss er en som fører tradisjonen videre.
-Jeg er blitt bitt av basillen. Det har vært brygga her i generasjoner, men med et par generasjoners opphold, til jeg starta opp for noen år siden., sier Dale.
Han har et «ekte» eldhus

Sendt første gang i NRK P2 lørdag 20/6 2020. Programleder Jan Henrik Ihlebaek.

Jun 19 2020

26mins

Play

Bildentekstilet fra Granavollen

Podcast cover
Read more
Bilden-tekstilet gjenskapes - Middelalder på Granavollen.

Søsterkirkene og Steinhuset, runesteiner og eldgamle veier fra nord til syd og fra øst til vest. Et rikt kulturlandskap med spor av middelalder og eldre tider over alt. Alt dette er Granavollen i Hadeland, pluss moderne gjestgiverier hvor man kan skrive regjeringserklæring.
Forbi her kom det en mann til hest i året 1627. Hans navn var Peder Alfssøn og hans oppdrag var fra Kongen i København. På vegne av den lærde Ole Worm skulle alt av gamle antikviteter og kuriosa samles inn og sendes til kunstkabinettet i kongens by. Runeinnskrifter sto ekstra høyt i kurs.
På Granavollen fant Peder Alfssøn et «istykkerrevet» og gammelt alterteppe. Brodert med sterke farger i rødt, gult, hvitt og grønt på en vakker, blå bunn. Og midt mellom to paneler med merkelige figurer sto en runeinnskrift. Både teppet og en flott akvarell ble sendt av sted til København, hvor det også ble utstilt i Ole Worms kuriosa-museum.

- Teppet er for lengst forsvunnet, men i De Arnamagnæanske Samlinger i København ligger fortsatt akvarellen. Og den har vi ått tillatelse til å bruke, sier prosjektleder Morten Stige i stiftelsen Steinhuset.
Tanken er å gjenskape det broderte Bilden-tekstilet med de rette farger og materialer i tråd og vev. I MUSEUM møter vi noen av dem som har vært med på å gjenskape alt dette. Vi møter også tekstilkunstneren Olaug Salthe som forteller om sitt møte med den helt spesielle bildeverdenen som en gang på 1200-tallet prydet alteret i kirken på Bilden.

Sendt første gang i NRK P2 lørdag 13/6 2020. Programleder Øyvind Arntsen

Medvirkende : Morten Stige, Gro Elisabeth Lyngstad, Guri Snellingen, Olaug Salthe, Hege Dagestad.

Jun 12 2020

26mins

Play

Grieg i Ullensvang

Podcast cover
Read more
Edvard Grieg hadde mistet både sine foreldre og sin datter. Han var nedbrutt og måtte ut av byen. Den berømte komponisten fikk invitasjoner fra flere steder over hele Europa. Men han valgte Ullensvang i Hardanger. Det leget hans sinn samtidig som han skrev musikk som alltid vil leve.
- Han syntes det var fantastisk å være i denne naturen og ikke minst blant fjordfolket. Ofte gikk han turer her på Lofthus. Hans besøkte folk og fikk inspirasjon gjennom sang og musikk de bød på, forteller Edmund Harris Utne.
Utne er vertskap i fjerde generasjon på Hotell Ullensvang. Oldemora hans, Brita Utne ble en viktig samtalepartner for komponisten.
Utnes Oldemor, Brita Utne, ble en viktig samtalepartner for Grieg under oppholdene i Ullensvang. Hun og mann drev Hotel Ullensvang, hvor Grieg også bodde. Familiene Grieg Utne var nære venner.
Edmund Harris Utne forteller at Grieg komponerte mye musikk i Ullensvang. Store deler av Holbergsuiten ble til her. Et stort ras som Grieg opplevde, bidro til at han skrev om Dovregubbens hall. Strykekvartetten ble komponert her.
I hagen utenfor Hotel Ullensvang står Griegs komponisthytte. Hytta har levd et omflakkende liv etter at Grieg solgte den til presten i bygda, men er nå en del av hotellkomplekset. Det er ungdomslaget i bygda som eier den.
Han kom alltid til Hardanger sammen med sin kone Nina og hennes søster. «Det fruentimmeret» som Grieg karakteriserte henne.

Jun 05 2020

26mins

Play

Luftkrieg und Heimatfront

Podcast cover
Read more
Besøk på bymuseet i Kiel i mars 2020

Vi kaller det Gamlebyen, men egentlig er det svært få hus som er eldre en Annen verdenskrig. Det er historiker og museumsdirektør Dr. Doris Tillmann på Kieler Stadtmuseum som ønsker oss velkommen til en liten plass bak bygningen Warleberger Hof, som er en av de ytterst få, gamle bygningene i Kiel.
- Nå står vi på «Kielerfredens plass», stedet der grunnsteinen for hele nyordningen i Skandinavia på 1800-tallet ble lagt, sier hun. Det var i huset som en gang sto her at Carl Johan tvang danskene til å avstå Norge til Sverige i 1814. For oss Kielere betyr det vel ikke så mye, men det som skjedde her ble begynnelsen på 17.mai og 1905 og alt som er norsk selvstendighet i dag, sier dr Doris Tillmann.
Teppebombet 90 netter
Grunnen til reportasjebesøket i Kiel, som fant sted like før coronareglene stengte grensene i mars 2020, er at Kieler Stadtmuseum denne våren viser en spennende utstilling om hvordan det var for sivilbefolkningen å bli bombet natt etter natt av allierte fly gjennom hele krigen.
- Vi kan aldri glemme at Tyskland var den store aggressoren i Annen verdenskrig. Men i vår krigshistorie er det kort avstand mellom gjerningsmann og offer. Vi må forsøke å fortelle begge historier samtidig, sier Tillmann.
I utstillingen «Luftkrieg und Heimatfront» vises en lang rekke unike fotografier, personlige album, gjenstander, propagandaplakater og krigseffekter som forteller om hverdagen på «hjemmefronten» i Kiel.
- Til slutt var det nesten bare aske og sot igjen av byen. Det sosiale nettverket var brutt sammen. Unge og gamle menn var sendt til fronten, barna var på skoleleirer langs Østersjøen og kvinnene drev verftet og forsøkte å overleve.

I MUSEUM forteller også dr Tillmann om hvordan tyske historikere håndterer den dype historien om et samfunn som var gjennomsyret av NS-ideologien og hvor nesten alle var med.
- Det er vanskelig, men det går an å bearbeide og fortelle denne historien, sier hun, som peker på at det først var etter 1968-opprøret ting begynte å forandre seg når det gjaldt synet på krigshistorien i Tyskland.

Medvirkende : Dr Doris Tillmann, programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 30/5 2020, samt enkelte utdrag i Museums serie om «Angrepet på Norge», sendt påsken 2020.

May 30 2020

26mins

Play

Mustad satte skispor Spania

Podcast cover
Read more
I 1907 etablerte Gjøvik-bedriften Mustad en fabrikk for hesteskosøm i Tolosa i Baskerland i Spania. Arbeidere som fulgte med på lasset fra Norge, hadde med seg hopp- og langrennski. Det ville spanjolene prøve. Slik kom de norske vinteridrettene til Spania.
- Det som skjedde den gang lever sterkt i områdets bevissthet, sier advokat Fransisco Tuduri. Han har skrevet boken «Da skisporten kom til Spania».
Tuduri bor i Tolosa og faren hans var med i skiklubben som nordmennene startet, og som raskt fikk mange medlemmer fra regionen. Tolosa ligger en halvtimes togtur inn i landet fra feriebyen San Sebastian ved Biscayabukta.. Et vakkert dallandskap med fjell opp mot 1400 meters høyde.
Søstrene Anna og Susanna Kildal bor også i byen. De er barnebarn av Markus Kildal, en av arbeiderne som flyttet fra Gjøvik til Tolosa. Han ble der. Søstrene driver nå en stor sportsbutikk. Den regnes som den fremste på salg av langrennski i hele Spania.
Mustad satset først på produksjon av hesteskosøm. Senere ble det skruer og fiskekroker. Mustad hadde allerede etablert en fabrikk i Frankrike, men der fikk ikke de norske arbeiderne så god kontakt med lokalbefolkningen som tilfellet var i Tolosa.
I byens park står det et minnesmerke om hvordan skisporten kom til Baskerland. En stor stein og et par kryssende ski, malt i de norske fargene.
Det er historiker Tove Orheim som har forsket på denne industri- og kulturhistorien

May 22 2020

26mins

Play

Oscarshall - en norsk/svensk middelalderdrøm

Podcast cover
Read more
Det var kanskje de to prinsesønnene til kong Oscar I og dronning Josephine som rodde rundt i Frognerkilen og oppdaget den lille fjellknausen som skulle bli stedet der Bernadottene bygde sitt flotte lystslott. Dette var midt på 1800-tallet. Karl Johan var død, og i løpet av noen tiår skulle begge prinsene i robåten, Karl og Oscar, oppleve å bli unionskonger, som sin far og bestefar. Oscar den annen fikk også den store sorgen at Norge vendte ham ryggen i 1905.

- Det er ikke egentlig noen motsetning mellom drømmen om den nasjonalromantiske, norske middelalder og det å være unionskonge. Jeg tror Bernadottene var mye mer interessert i det norske enn det vi vanligvis tror i dag, med 1905 i minne.

Det sier sjefen for De kongelige samlinger, Sigurd Sverdrup Sandmo, som åpner dørene for det vinterstengte lystslottet for Museum. Med stor entusiasme og begeistring forteller Sandmo om det flotte håndverket i vegger og tak, møbler og innredning. Bare det beste av norsk håndverk var godt nok for Oscarshall. Dette gjelder også all kunsten som ble bestilt, særlig fra malere som Adolph Tiedemann og Joachim Frich.

- Det er lag på lag av historie som møter oss på Oscarshall, sier Sigurd Sverdrup Sandmo. Natur og kunst, eleganse og symmetri. Man går ut for å komme inn, det er et tårn man kan bestige i en fantastisk støpejernstrapp fra Bæruns Verk og fra toppen av tårnet kan man se 200 år tilbake i norsk historie, sier han

Opptaket tild ette programmet ble gjort i februar 2020. Sendt første gang 16/5 2020. Programleder Øyvind Arntsen. Musikk i bakgrunnen : Edvard Griegs A-molls konsert fra 1868.

May 15 2020

26mins

Play

Middelalderens bulkskip

Podcast cover
Read more
En kogge er et lasteskip fra middelalderen. I 1962 ble Bremerkoggen funnet ved munningen av elva Weser i Bremerhaven. Den ble bygget i 1380 og representerer middelalderens lasteskip. Brede og dype skip med lastekapasitet på flere titalls tonn.
- Dette var den tids lasteskip. De seilte mellom Lübeck og Bergen- Bergen og London, til Østersjøen og var svært viktige i handelen som utviklet seg, forteller professor Geir Atle Ersland ved Universitetet i Bergen.

May 01 2020

26mins

Play

Runer

Podcast cover
Read more
Runer

Runer – disse kortfattede budskapene som er funnet på steiner, trepinner, sverd og andre gjenstander, fascinerer. I dette programmet er vi på Ørknøyene, hvor vikingene ristet inn sine budskap i et gravhaugkammer fra steinalderen, vi er så vidt innom Hogganvik utenfor Mandal. Og vi er i hulen til våre fremste runeforskere i Oslo.

Apr 24 2020

26mins

Play

Bronse og blikk

Podcast cover
Read more
Bronse og blikk - Fra bronsealder til hermetikkhistorie

Det aller første programmet i serien "Museum NRK P2" ble sendt i januar 2001. I dette podkastprogrammet får vi høre deler av det andre programmet i Museums historie. Det handler om bronsealderen sett fra en gravrøys på Kjøkøy utenfor Fredrikstad. Det er er også en liten hyllest til statsstipendiat Erling Johansen, som var en legende i norsk arkeologi fra 1950-tallet og i mange tiår framover. Det er sønnen, Øhystein Koch Johansen, som forteller om bronsealderrøysa på Kjøkøy og den boken han nettopp hadde gitt ut i 2001, Bronse og Makt. Boken var også en hyllest til Erling Johansen.

Hermetikk
I del to av dette sammensatte corona-programmet tar vi turen til Stavanger og Hermetikk-museet der.
Det blir både røyking av brisling på gamlemåten og historien om hermetikkindustrien i Norge. På mange måter er dette spennet i temaer helt typisk for Museums 20 år på lufta. Temaer fra steinalder til industrihistorie.

Dette programmet ble sendt en gang, søndag morgen 19/4 , og laget på denne måten fordi både endringer i P2s sendeskjema gjør at Museum på lørdager faller bort og også fordi det er vanskelig for Museums programledere å reise rundt og hente inn nytt materiale så lenge det er strenge corona-regler.

Programmet er redigert og satt sammen av Jan Henrik Ihlebæk. Programleder i de arkiverte klippene er Øyvind Arntsen.

Apr 18 2020

26mins

Play

Del 4 - Angrepet på Norge - Jøssinger og stripete

Podcast cover
Read more
Jøssinger og stripete - Ikke bare «mennenes krig»

Hva ville skje i «Festung Norwegen» etter at tyskerne hadde kapitulert på kontinentet ? Full forvirring, kaos og ødeleggelser ? Eller ville Terboven kjempe videre med de 350 000 tyske soldater som sto i Norge ? Med alliert invasjon av Norge via Sverige som konsekvens ?

I denne time 4 av Museums serie «Angrepet på Norge 9.april 1940» får vi høre historiker Tore Pryser fortelle om «Brennpunkt Lillehammer», en ny bok som kommer ut denne våren, hvor alle disse sluttspill scenarioene blir beskrevet.

Vi møter også historiker og forfatter Mari Jonassen, som kommer ut med boken «Norske kvinner i krig 1939 – 1945» denne våren. – Det var ikke bare «mennenes krig», sier Jonassen, som forteller om en lang rekke kvinner som ikke bare drev med illegal, sivil motstand, men som også fikk våpentrening og deltok i skarpe aksjoner.
Direktør Guri Hjeltnes ved HL-senteret forteller om sivilbefolkningen under krigen og
hvordan okkupasjonen var en lang prosess med mange virkninger og sterke,
sosiale brytninger mellom forskjellige grupper. Norge var det landet i Norden
som ble mest utsatt for total nazifisering, sier hun.

Noen tok aldri stilling, men samtidig fikk man merkelapper som Jøssinger, stripete, quislinger,
landsforrædere, kollaboratører, overløpere, tyskertøser, brakkebaroner,
profitører, gode nordmenn, dårlige nordmenn, gutta på skauen.

Lenge etter 1945 kunne dette uformelle «eksamenspapiret» fra okkupasjonstiden få
større betydning enn mang en formell utdanning, sier Guri Hjeltnes.

Apr 11 2020

57mins

Play

Berlinkavalkade

Podcast cover
Read more
Det går en forbindelseslinje mellom Store Råholmen i skjærgården utenfor Fredrikstad og Berlin. Adolf Hitler og Albert Speer planla å gjøre Berlin om til Germania. Et vanvittig prosjekt. Eneste synlige spor etter planene er et gigantisk måleinstrument «Schwerbelastungskörper» som står ikke så langt fra den gamle flyplassen Tempelhof.
Rett etter forrige århundreskifte dannet norske studenter Norsk roklubb i Berlin. Den lever i beste velgående med eget flott klubbhus. Da krigen brøt ut ble det vanskelig å drive klubben. Bedre ble det ikke etter krigen da klubbhuset i Köpenick brått lå i DDR.
Kongsnæs matrosstasjon i Potsdam utenfor Berlin er Die Norwegische Visitenkarte (det norske visittkortet) i Potsdam. Det var norgesvennen over alle norgesvenner, keiser Wilhelm II som anla matrosstasjonen. Keiseren hadde sett både Frognerseteren og Hasselbakken restaurant på St. Hanshaugen i Oslo. Det var arkitektur han likte. Og slik ville også han ha og engasjerte arkitekten Holm Hansen Munthe til å tegne for sitt prosjekt i Potsdam.

Apr 10 2020

26mins

Play

Del 3 - Angrepet på Norge - Nazi-NRK og bombingen av Kiel

Podcast cover
Read more
Svikt og nazifisering i NRK – Terrorbombing av Kiel

Hitlers propagandaminister Joseph Goebbles var en eneste gang i Norge. Det var i november 1940 og da besøkte han NRK for å gratulere staben med den omreisende utstillingen «Kringreisa». NRK skulle være en propagandamaskin for Nazi-Tyskland og okkupantene, noe som bare delvis lot seg gjennomføre. Etter at BBCs sendinger på norsk fikk flere lyttere enn det nazifiserte NRK, ble alle radioapparater inndratt. Kun medlemmer av NS og de tyske troppene i Norge fikk ha radioapparater.

I denne time 3 av Museums ekstrasending om Angrepet på Norge, får vi høre mer om hvordan det gikk for seg i NRK natt til 9.april og i dagene som fulgte. Det var bokstavelig talt et kaos, og hallomann Hartvig Kiran meldte seg på jobb til tomme lokaler.
I klipp fra NRKs historiske arkiv anno 1978 får vi også høre hvordan NTB og avisene rundt om i landet fortløpende dekket og observerte den pågående invasjonen.

Professor emeritus Hans Fredrik Dahl har doktorgrad på NRKs historie, og i dette programmet forteller han om hvordan både Marienlyst og NRK ble fullstendig overtatt av okkupantene under krigen.Opptaket ble gjort dagen før NRK stengte pga coronasituasjonen.

Vi får også historien om NRKs eneste, frie sender under krigen. Og det var ikke BBC i London, som jo var 100 prosent kontrollert av den britiske overkommando, med full sensur og bare godkjente meldinger. Nei, den lå i Boston og ble drevet av overingeniør Gunnar Nygaard og styreleder Arnold Ræstad fra NRK, som kjøpte sendetid på stasjonen WRUL i Boston. Allerede i august 1940 var sendingene i full gang.’

Mot slutten av sendingen besøker vi også Kieler Stadtmuseum som våren 2020 viser utstillingen «Luftkrieg und Heimatfront». Der møter vi dr Doris Tillmann, som forteller om sivilbefolkningens lidelser under den allierte bombingen i talløse netter gjennom hele krigen.

Apr 10 2020

57mins

Play

Del 5 - Angrepet på Norge - Sverre Riisnæs snakker

Podcast cover
Read more
Quisling var vår Hellig Olav - NS justisminister Sverre Riisnæs snakker

«Gal mann til rett tid» het boken som historiker Nils Johan Ringdal ga ut i 1989. Tittelen spiller på at den beryktede NS justisminister Sverre Riisnæs, en av de øverste navnene på motstandsbevegelsens liste over krigsforbrytere, ikke ble dømt i Landssvikoppgjøret. Riisnæs framsto som utilregnelig og ute av stand til hverken å forstå tiltalen eller forklare seg.

Dermed unnslapp Riisnæs dødsstraff og ble isteden dømt til tvungen forvaring på Reitgjerdet sinnsykeasyl, uten at selve landssviksaken mot ham var tatt opp til doms.

NRK-intervju klausulert

Da saken mot Sverre Riisnæs ble foreldet i 1973 fikk den gamle naziministeren tilbake sitt pass og reiste sporenstreks til et lite kloster i byen Sortino på Syd-Sicilia. Deretter flyttet han til Wien, hvor han bodde fram til han til slutt kom tilbake til et sykehjem i Oslo hvor han døde i 1988, 90 år gammel.

Mens han bodde i Wien og senere og senere også da Riisnæs kom tilbake til Oslo, ble
han grundig intervjuet av den legendariske NRK-mannen Per Bøhn. I til sammen
fire sesjoner, med totalt mer enn 10 timer opptak, fortalte Riisnæs om sitt liv
til den pensjonerte sjefen for Dagsnytt og motstandsmannen Per Bøhn. Problemet
var at opptakene ble klausulert, av familiære hensyn i Riisnæs-familien. Slik
har båndene ligget urørt, bortsett fra ved en anledning i 1995, da muligens ved
en glipp, det ble laget et program i P2 med noen utdrag fra intervjuet.
Den 10.mars 2020 opphevet NRKs redaktørmøte klausuleringen, etter søknad fra
programmet Museum i P2.
For første gang er intervjuet med Riisnæs tilgjengelig i sin fulle bredde, og i
dette programmet hører vi Sverre Riisnæs fortelle om sin ultranasjonale
oppvekst i Vik i Sogn, hvordan han ville melde seg til tjeneste på tysk siden i
Første verdenskrig og hvordan han reagerte da tyskerne kom i 1940.

Jeg ble like overrasket som dere, og jeg var
skuffet over at tyskerne slapp så lett gjennom, sier Riisnæs.
Utdragene fra Per Bøhns intervju tar også opp forholdet til Quisling og Terboven,
dramatikken på Skallum gård 8.mai 1945, hvordan Riisnæs hadde det da han bodde
i «Ørnereiret» i Solør etter krigen og hva han gjorde på Sicilia.
Med i programmet er også historiker Hans Fredrik Dahl. Programleder
Øyvind Arntsen.

Apr 09 2020

57mins

Play

Del 2 - Angrepet på Norge - Tyske stemmer

Podcast cover
Read more
Tyske stemmer fra Blucher - Et inferno i is og flammer

Ingen trodde det skulle bli noe skyting eller dramatikk. Det var det alle sjømenn og soldater om bord i Blucher fikk høre da de passerte Skagen og la kursen rett opp mot Oslofjorden natten til 9.april 1940. Overraskelsen var stor da de ble møtt med både kanonild og torpedoer og det hele snudde seg et totalt inferno da Blucher ble kjørt på grunn og oljen som lekket ut begynte å brenne. Mange hundre sjøfolk og soldater omkom i flammene, på svøm inn mot Drøbak.

I denne time 2 av Museums ekstrasending om Angrepet på Norge, får vi høre utdrag fra intervjuer som ble gjort i Tyskland på 1950-tallet med gjenlevende matroser og offiserer som seilte med Blucher den skjebnesvangre natten. Vi får også høre utdrag fra Yngvar Ustvedts program fra 1990, hvor han reiste i Tyskland og fant tidsvitner som var med Blucher.

Apr 09 2020

58mins

Play

iTunes Ratings

6 Ratings
Average Ratings
5
0
1
0
0